ENTREPRISERETTSADVOKATER

En del av Codex Advokat

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev her!

NS 8401: Avtale med prosjekterende

NS 8401 er utarbeidet for bruk i kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og arkitekt, rådgivende ingeniør eller annen fagkyndig om prosjekteringsoppdrag innenfor bygg og anlegg i prosjektet. Standarden er basert på fast definert oppdrag på fast pris, og omfatter også oppfølging av prosjekteringen i bygge- og reklamasjonsfasen. Vær oppmerksom på at NS 8401:2010 har hevet ansvarsbegrensningen vesentlig i forhold til tidligere versjoner.

Av Codex Advokat og Entrepriserettsadvokater.no

13. februar 2019

Nødvendig fullmakt og møteplikt

Dersom den prosjekterende skal kunne forplikte oppdragsgiver over tredjemann – eksempelvis for bestilling av varer eller tjenester – må han ha særskilt fullmakt for dette (pkt. 5.2, 2. ledd). Dersom prosjektlederen ikke har slik fullmakt, og likevel foretar bestillinger, kan han selv bli personlig ansvarlig for de ekstra kostnadene, fordi han i utgangspunktet ikke har adgang til å forplikte sin oppdragsgiver.

Slik også om prosjekterende reviderer arbeidstegninger for å endre det estetiske resultatet. Det vil også være utenfor prosjektlederens fullmakt uten utvidet fullmakt eller samtykke fra oppdragsgivere. Slik også om prosjekterende reviderer arbeidstegninger for å endre det estetiske resultat. Det vil også være utenfor prosjektlederens fullmakt uten utvidet fullmakt eller samtykke fra oppdragsgiver.

Selv om det er avtalt fastpris for oppdraget plikter prosjektlederen å møte til alle relevante møter bestemt av oppdragsgiver (pkt. 5.7). Dette kan for eksempel være planleggingsmøter, fremdriftsmøter eller befaringer.

Prosjektmateriale

Når det gjelder rettigheter til prosjektmateriale for oppdraget, har oppdragsgiver rett til å motta alt prosjektmaterialet på papir eller digitalt (pkt. 6.1). Dette gjelder alt materiale, med unntak av programvare. Prosjektlederen har imidlertid rett til å bruke sitt eget materiale også på andre prosjekter selv om dette er helt og fullt betalt i forrige prosjekt.

Som nevnt i standardens pkt. 6.2 har prosjektlederen i utgangspunktet plikt til å arkivere alt prosjektmateriale i minimum ti år. Bakgrunnen for dette er at materialet skal være tilgjengelig dersom det for eksempel blir nødvendig med utbedringer eller endringer i etterkant. Prosjektleder kan likevel frigjøre seg fra arkivplikten etter tre år, med skriftlig varsel til oppdragsgiver.

Forsikring

Prosjektleder plikter å være forsikret for gjennomføring av oppdraget (pkt. 7.2). Selv om dette er prosjektleders ansvar, bør oppdragsgiver kontrollere forsikringen ved å få fremlagt kopi av slik dokumentasjon. Dersom prosjektleder gjennomfører oppdraget uten å være forsikret, risikerer oppdragsgiver i verste fall at det ved en uaktsom feil ikke finnes dekning for et eventuelt berettiget erstatningskrav.

Fremdriftsplaner og oppgaver utenfor oppdraget

Etter pkt. 9.1 i avtalen plikter prosjekterende å utarbeide en særskilt fremdriftsplan for sine ytelser. Denne skal være tilpasset hovedfremdriftsplanen som skal være utarbeidet av oppdragsgiveren. Dette er spesielt viktig for oppdragsgiver, da mangel på slik fremdriftsplan reduserer oppdragsgivers mulighet til å få gjennomslag for krav om dagmulkt eller få dekket sine faktiske forsinkelseskostnader dersom dagmulkt ikke er avtalt. Dette innebærer at oppdragsgiver både bør sørge for å utarbeide og presentere en hovedfremdriftsplan overfor prosjekterende og purre på at prosjekterende leverer en fremdriftsplan.

Dersom prosjektlederen mener han blir pålagt oppgaver som faller utenfor det avtalte oppdrag er det hans plikt å varsle oppdragsgiver om dette “uten ugrunnet opphold” (pkt. 10.2). Fristen er relativ, men et godt utgangspunkt er at et varsel etter tre uker alltid vil være for sent.

Prosjekterende skal varsle både at han krever fristforlengelse og/eller ekstra vederlag pluss tillegg i dager og kroner på grunn av tilleggsarbeidet. Dersom varselet kommer for sent taper prosjektlederen retten til å kreve tilleggsvederlag for oppgaven om kravet avvises som for sent innkommet.

Forsinkelse

Viser det seg at oppdraget blir forsinket kan oppdragsgiver kreve dagmulkt dersom dagmulkt er avtalt (pkt. 12.2). Merk at det bare er brudd på avtalte dagmulktbelagte delfrister eller sluttfrister som gir grunnlag for dagmulkt. Er det avtalt slike dagmulktsbelagte delfrister, løper det dagmulkt ved enhver forsinkelse. Det løper ikke dagmulkt på oversittelse av en frist i fremdriftsplanen med mindre fristen er bestemt å være en dagmulktsbelagt frist. Oppdragsgiver må varsle prosjekterende “innen rimelig tid” om at forsinkelsesansvar vil gjøres gjeldende. Venter han til sluttoppgjøret med å fremme dagmulktsansvar for oversittelse av delfrister, vil dagmulktskravet kunne kreves avvist som for sent fremmet. Dagmulkten utgjør normalt 2 ‰ av kontraktsummen, dog minimum 1000 kr pr. dag, og påløper selv om oppdragsgiver ikke dokumenterer noe korresponderende økonomisk tap.

Dersom det ikke er avtalt dagmulkt kan oppdragsgiver isteden kreve dekket dokumenterte merkostnader som følge av mangelfull fremdrift fra prosjekterende. Overtredelse av prosjekterendes egen fremdriftsplan kan være et indisium på forsinket fremdrift, men er ikke i seg selv tilstrekkelig for å kunne kreve erstatning. Her må det i tillegg bevises at overtredelsen av egen fremdriftsplan er uaktsom og har medført korresponderende økonomisk tap for oppdragsgiver.

Feil og erstatning

Den prosjekterende har kun økonomisk ansvar for forsinkelse eller prosjekteringsfeil dersom feilen skyldes uaktsomhet. Dersom prosjekteringen ikke er gjennomført på en faglig forsvarlig måte vil det kunne være et indisium på at uaktsomhet foreligger (pkt. 13.1 og 13.3). Det kan altså foreligge prosjekteringsfeil som ikke kan betegnes som faglig uforsvarlig eller uaktsomme. I disse tilfellene er ikke prosjekterende økonomisk ansvarlig for utbedring av feilen eller den økonomiske konsekvensen av feilen.

Prosjekterendes erstatningsansvar har imidlertid noen begrensinger. Gjelder skaden en skade som faller inn under ansvarsforsikring etter pkt. 7.2 (ansvarsforsikring), er ansvarsbegrensningen 150 G (Folketrygdens Grunn-beløp). Pr. 1.5.2013 utgjør G kr. 85.245,-, og ansvarsbegrensningen er da på kr. 12.786.750,-.

Dersom oppdragsgiver vil kreve erstatning for prosjekteringsfeil må det reklameres “uten ugrunnet opphold” for at kravet ikke skal falle bort. I praksis vil det innebære at oppdragsgiver bør varsle innen en uke etter at han fikk tilstrekkelig kunnskap om mangelen. En tommelfingerregel er at tre uker er for sent, men dette vil alltid være en konkret vurdering. Vi ser her at kravet til reklamasjonstid her er strengere enn i forbindelse med forsinkelse, hvor kravet er “innen rimelig tid” (pkt. 12.3).

Prosjekterende må på sin side varsle sitt forsikringsselskap om krav han har mottatt uavhengig av om han er enig eller uenig i kravet. Dersom oppdragsgiver avbestiller oppdraget har den prosjekterende rett til å få dekket sitt økonomiske tap. I noen tilfeller har han også krav på erstatning for tapt dekningsbidrag og fortjeneste. Reglene om dette finnes i avtalens pkt. 16.

Relaterte kontrakter

  • NS 8402 er for rådgivere som typisk skal bistå løpende i prosjektet. Typisk en rådgivende ingeniør som skal bistå med statiske beregninger.
  • NS 8403 er der hvor oppdragsgiver eller entreprenør skal engasjere en byggeleder i et prosjekt.

Vi bistår klienter over hele landet.

Ninja Roede og Bent Kverme, foto

Vil du lære mer om oss?

Codex Advokat er et hurtig voksende advokatfirma, med en spesialisert profil. Vi er over 80 medarbeidere, og har en stor eiendom- og entrepriseavdeling på 17 advokater.

Kontakt våre advokater:

Eller still ditt spørsmål her:

Hvorfor velge oss?

  • Din sak i fokus
  • Landsdekkende
  • 20 års erfaring
  • Spesialiserte advokater