ENTREPRISERETTSADVOKATER

SPESIALISERTE ADVOKATER

En del av
Codex Advokat

Ring oss: 22 93 38 50

ENTREPRISERETTSADVOKATER

En del av Codex Advokat

Hva må prosjekterende gjøre før arbeidene er ferdig prosjektert?

De fleste vet at prosjekterende har ansvar for å prosjektere det utførende skal utføre. Men hva må prosjekterende gjøre før han kan si at arbeidene er ferdig prosjektert?

Er ikke annet avtalt er det byggherren som må sørge for prosjekteringen. Byggherre kan velge å engasjere en konsulent som tar på seg ansvaret for å prosjektere arbeidet, han kan gjøre et selv (forutsatt at han har nødvendig godkjenning) eller avtale at entreprenør med nødvendig godkjenning skal ha ansvaret for å prosjektere og utføre arbeidet. Det siste er som kjent en totalentreprise. Men så til spørsmålet hva må den ansvarlige for prosjekteringen gjør før han kan si at nå er prosjekteringen ferdig?

Av Codex Advokat og Entrepriserettsadvokater.no

13. februar 2019

1. Bakgrunn

Opp gjennom årene har oppfatningen av hva som ligger inn under begrepet prosjektering endret seg til dels mye og det rettslige grunnlaget for hva som ligger innenfor begrepet prosjektering er i dag plan og bygningsloven, teknisk forskrift og byggesaksforskriften. 

Et nyttig utgangspunkt er å se at prosjektering er et annet ord for planlegging, at alle bygg og anleggsarbeider må planlegges for å kunne gjennomføres rasjonelt, forsvarlig og på en slik måte at alle krav til byggeprosessen og ønsket resultat oppnås. Planen skal si noe om hva som skla utføres, hvilke lov -, forskrifts – og kontraktskrav som stilles til arbeidsprosessene og resultatet og hvilke metoder og materialer utførende skal bruke.  

2. Fem definerte oppgaver

Denne type planlegging har i lang tid blitt kalt prosjektering, og i dag kan vi identifisere 5 klare oppgaver som hører inn under det å prosjektere.

2.1 Beskrive arbeidet

Alle arbeider må beskrives og det er et krav at prosjekteringen kan dokumenteres, det vil si at beskrivelsen må være skriftlig, gjerne i kombinasjon med bilder. Det handler her om at byggherrens ønsker og krav må kommuniseres til de involverte partene slik at det ikke skal oppstå misforståelser og slik at utførende får en klar beskrivelse av hva som skal utføres. 

2.2 Lage tegninger

Prosjekterende har også ansvar for å utarbeide nødvendige arbeidstegninger. Også dette for å tydelig kommunisere til utførende hva som ønskes utført. 

Det viktig å skille mellom prosjekterendes tegninger, og de produksjonstegninger utførende lager for sin produksjonsprosess. I dag lages mange bygningsdeler som prefabrikerte elementer i fabrikker. Det brukes dels avanserte maskiner som utfører arbeidet etter tegninger i bestemte filformater. Prosjekterende trenger ikke, uten at det er avtalt, å lage sine tegninger i det filformat entreprenøren tilfeldigvis trenger for sin produksjon. Trenger entreprenøren tegninger i spesielt filformat må entreprenøren lage disse selv. Vi kan kalle disse produksjonstegninger og denne type tegninger faller utenfor prosjekterendes ansvar.

Det er normalt nødvendig å utarbeide både tegninger og beskrivelser for søknaden til kommunen om å få gjennomføre tiltaket. De beskrivelser og tegninger som må utarbeides som ledd i prosjekteringen må ofte og i lys av punkt 3 til 5 nedenfor være langt mer detaljert enn tegningene brukt i forbindelse med søknader til kommunen.

2.3 Beregninger – eller lovlighetskontroll

Tidligere ble det sagt at prosjekterende hadde ansvar for å beregne arbeidet. Det ble da særlig tenkt på statikk, styrkeberegninger, konstrukssjonssikkerhet. En mer treffende benevning av oppgaven i dag er lovlighetskontroll, det vil si at prosjekterende må finne ut hvilke krav til utførelsen og resultatet som følger av lov/forskrift og kontrakt. Dette omfatter blant annet å finne ut hvilke styrkekrav som gjelder, men også hvilke brann krav, lyd krav, energikrav m.m. som gjelder for det konkrete prosjektet.

I dag er det særlig TEK10 som oppstiller krav til bygg og anlegg. Det er først og fremst funksjonskrav, en type krav som kan oppfylles på ulike måter. Men også andre lover og forskrifter kan inneholde krav som utførelsen og resultatet må tilfredstille. Det er prosjekterende som må kartlegge alle disse kravene, og beskrive dem slik at det er mulig å velge utførelsesmetoder og materialer som sikrer at kravene blir oppfylt.

2.4 Velge metoder som sikrer at funksjonskravene blir oppfylt.

Som en naturlig fortsettelse av lovlighetskontrollen nevnt ovenfor, må prosjekterende velge hvilke metoder som skal brukes. Metodene skal sikre at de nevnte kravene blir oppfylt.

Metodevalget påvirker ofte øvrige metodevalg og materialvalg, investeringskostnaden og driftskostnaden, og prosjekterende må vurdere balansere alle hensyn innenfor lov og forskriftskrav.

Vi ser ofte at prosjketerende ikke alltid treffer nødvendige valg med tanke på metode, at det overlates til utførende å velge en metode som ligger innenfor god byggeskikk. Et eksempel kan være montering av utvendig kledning på et bygg. Det finnes gode preaksepterte løsninger å velge mellom i Byggforsk/Sintef sine byggdetaljblader og i monteringsveiledninger fra materialleverandørene. Men det er ikke utførendes oppgave å velge mellom disse. Det er prosjekterende som skal gjøre treffe disse valgene.

Dersom utførende, i mangel av prosjektering som viser hvilken metode som skal brukes, selv velger metoder, har utførende rent faktisk truffet valg som hører inn under prosjekterendes ansvarsområde og kan bli holdt ansvarlig for sine valg. Skal prosjekterende gjøre dette på riktig måte, skal prosjekterende selv bestemme hvilket Byggdetaljblad, eller monteringsveiledning utførende skal følge.

2.5 Velge materialer som sikrer at funksjonskravene blir oppfylt.

Den siste oppgaven som ligger inn under prosjekteringen er å velge materialer som sikrer at funksjonskravene blir oppfylt. Det er for eksempel ulike materialer for isolering og vindtetting av et bygg, men ikke alle vil føre til at funksjonskravene i TEK10 eller kontrakten blir oppfylt. Da er det prosjekterendes ansvar å bestemme hvilke materialer som skal brukes.

Oppsummert kan vi si at det er prosjekterende som skal treffe alle valg med tanke på metode og materialer. Dersom valgene ikke fremgår av prosjekteringen, må utførende etterspørre valgene.

3. Noen ganger blir prosjekteringen utført dels av byggherren, dels av prosjekterende og dels utførende

I praksis ser vi ofte at byggherrene beskriver og tegner noe av arbeidet og kanskje velger noen materialer, selv om det er avtalt at en konsulent eller entreprenøren skal ha ansvaret for å prosjektere arbeidet. Det betyr at byggherre selv utfører deler av prosjekteringen og med det får ansvar for egen prosjektering. Alle Norsk Standard kontrakter har regler som regulerer situasjonen hvor deler av prosjekteringen blir utført av den part som ikke har hovedansvaret for prosjekteringen. Rettslig sett er det med andre ord ikke et proslem med delt ansvar for prosjekteringen. 

Vi ser også tilfeller der også utførende blir bedt om-, eller av eget tiltak treffer valg vedrørende metode og materialer og på den måten blir ansvarlig for deler av prosjekteringen. Rettslig sett kan da både byggherren, prosjekterende og entreprenøren få ansvar for hver sin del av prosjekteringen. En slik situasjon kan fort føre til uklare grensesnitt og gjøre det vanskelig å finne ut hvem av partene som kan holdes ansvarlig dersom resultatet ikke fungerer som forventet.

Før du signerer en kontrakt hvor du tar på det ansvaret for å prosjektere arbeidet, må du altså være bevisst på at du tar på det ansvaret for å sørge for at de 5 nevnte oppgaver blir løst på en forsvarlig og dokumentert måte.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vår entrepriseavdeling bistår mellomstore utbyggere, entreprenører, konsulenter, håndverkere og byggherrer. Trenger du kompetanse innen kontrakter, totalentreprise, utførelsesentreprise, offentlige eller private anskaffelser? Vi hjelper deg!

Kontakt våre advokater:

Eller still ditt spørsmål her:

Hvorfor velge oss?

  • Din sak i fokus
  • Landsdekkende
  • 20 års erfaring
  • Spesialiserte advokater