Her kan du lese hele dommen:
Saken gjelder krav om erstatning utenfor kontrakt.
Om sakens bakgrunn gjengis følgende fra tingrettens dom:
«Jørn Gilberg var byggherre ved oppføring av en enebolig med adresse Rognebærstien 7 i Fredrikstad. Den 20. april 2010 inngikk han «avtale om kjøp av hus» med det estiske selskapet Stonerak Builder OU vedrørende levering og montering av ferdige elementer til eneboligen.
Thor Helge Kvinge representerte Stonerak Builder OU og var medeier der. Ovennevnte avtale er inngått av Thor Helge Kvinge på vegne av Stonerak. Selskapet endret senere navn til Byggnor Production Ltd., men har så endret navn tilbake til Stonerak Builder OU. I fortsettelsen benyttes kun navnet Stonerak. Selskapet eksisterer fortsatt, men Kvinge har opplyst at han ikke lenger er medeier i selskapet. Det er ikke dokumentert at Kvinge satt i firmaets ledelse eller hadde styreverv. Kvinge har omtalt sin rolle i dette byggeprosjektet som selger og kontaktperson.
Arbeidet var ikke organisert som en totalentreprise. Gilberg engasjerte selv arkitekt og ulike entreprenører. Således engasjerte han bl.a. arkitektfirmaet BAS og Bravida Norge AS (Bravida) som ansvarlig for rør- og sanitæranlegg. Etter henvendelse fra Stonerak overtok arkitekt Torleif Vårdal som søker- og prosjekteringsansvarlig. Prosjektering av elementene ble utført av byggingeniør Marek Mikk i Stonerak. Monteringen på byggeplassen skjedde under ledelse av Marek Mikk.
Forut for avtaleinngåelsen mellom Gilberg og Stonerak hadde Kvinge og Gilberg e- post-korrespondanse. Kvinge skrev i e-post av 11. april 2010 til Gilberg:
Ang. byggelederansvaret som vi snakket om sist fredag. Vi kan tilby dem å ta dette ansvaret også i perioden før vi begynner med vår leveranse. Dette vil medføre ukentlig oppfølgning med byggemøter.
Gilberg svarte dagen etter:
Dette blir jo bare bedre og bedre. Ingenting hadde vært bedre enn om vi kom i mål med dette. Byggeleder er nok noe jeg trenger med mine kunnskaper om bygg. Budsjettet er stramt og jeg kutter ned på det som kuttes kan. Stiller Stonerak med byggleder i sin pris, eller tilkommer mye i tillegg?
Kvinge svarte Gilberg samme dag:
Slår du til nå så stiller vi med byggeleder inkl. i prisen.
I en ny e-post til Gilberg, der dateringen ikke fremgår, skrev Kvinge:
Oversender deg avtalen. Se igjennom den. Hvis den er ok, så kan du skrive under, scanne og sende den tilbake.
Engelsrud som blir samordner vil ta kontakt med deg og aktørene på mandag.
Av Stoneraks leveransebeskrivelse pkt. 19.1.6 følger det at «Stonerak er ansvarlig for koordinering og samordning av de forskjellige aktører samt HMS på byggeplass. Samordner er Dag Engelsrud».»
Partene er uenige om Engelsruds rolle og ansvar – om han var/opptrådte som byggeleder for Gilberg, eller om han var engasjert av Stonerak for å utføre begrensede oppgaver knyttet til samordning og koordinering av de ulike fagene og sikre fremdrift i prosjektet, jf. nærmere nedenfor.
Gilberg overtok eneboligen sommeren 2011. Ut på høsten ble det oppdaget alvorlige mangler ved bygget. I etasjeskillet under bad og soverom i husets 2. etasje var det som bærebjelke montert en limtredrager der det var prosjektert med en stålbjelke, og det ble registrert en nedbøying på bjelken. I tillegg hadde det oppstått en rekke sprekker. Under arbeidet med utbedring ble det avdekket at flere bjelker i etasjeskillet dels var gjennomboret og dels var blitt kappet av for å gjøre plass for gjennomføring av rør i bjelkelaget.
I forbindelse med utbedringsarbeidene oppstod det skader på badet i husets 2. etasje. Om dette ble det tvist om ansvarsforhold og erstatning. I denne tvisten er det avsagt dom der Bravida og Tryg Forsikring er dømt til å betale erstatning for disse skadene. Dommen er etter det opplyste rettskraftig.
Søksmålet i saken her gjelder erstatningskrav for andre mangler – først og fremst setninger og skjevheter og følgeskader av disse. Gilberg anla i juni 2014 søksmål mot Thor Helge Kvinge og Dag Engelsrud med krav om erstatning. Hovedspørsmålet var om det var grunnlag for å holde Engelsrud og Kvinge erstatningsansvarlige. Det ble ikke bestridt at bygget hadde mangler, men partene var uenige om omfanget av gjenværende mangler etter at utbedringstiltak var utført.
Fredrikstad tingrett avsa 29. januar 2015 dom med slik domsslutning:
1. Thor Helge Kvinge og Dag Engelsrud dømmes, in solidum, til å betale Jørn Gilberg erstatning med 300 000 – trehundretusen – kroner innen to uker fra dommen er forkynt.
2. Sakskostnader tilkjennes ikke. Utgifter til meddommerne fastsettes i egen salærfastsettelse.
For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor
Dag Harald Engelsrud har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt 1. og 2. desember 2015 i Borgarting lagmannsretts hus. I tillegg til partene, avga tre vitner forklaring. Om den øvrige bevisførselen vises til rettsboken.
På grunn av avvikling av ferie i forbindelse med jul- og nyttårshelgen og andre gjøremål i retten er dommen ikke avsagt innen fristen etter tvisteloven § 19-4 femte ledd. Prosessfullmektigene har blitt underrettet om forsinkelsen.
Ankende part, Dag Harald Engelsrud, har lagt ned slik påstand:
1. Dag Harald Engelsrud frifinnes.
2. Dag Engelsrud tilkjennes sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.
Til støtte for denne påstanden er det oppsummert anført:
Tingrettens dom, basert på rettens flertall, er uriktig i resultat. Den er basert på feil rettsanvendelse og uriktig bevisbedømmelse.
Det er ikke grunnlag for å holde Engelsrud erstatningsansvarlig, hverken på culpagrunnlag eller etter reglene i bustadoppføringslova § 37 og § 38 jf. § 35. Han hadde ikke oppdrag som byggeleder, han utførte ikke de oppgavene som normalt tilligger en byggeleder og han opptrådte heller ikke på en slik måte at Gilberg hadde grunn til å tro at han hadde en slik funksjon eller et slikt oppdrag.
Firmaet der Engelsrud var ansatt, Ween Prosjektadministrasjon, ble engasjert av Stonerak v/ Kvinge. Hvilken avtale Stonerak hadde med Gilberg, hadde Engelsrud ikke kjennskap til. Oppdraget fra Stonerak var å utarbeide en plan for fremdriften av byggeprosjektet og koordinere de forskjellige fagene som skulle utføre arbeid på byggeplassen samt noe HMS-arbeid. Sistnevnte gjaldt særlig formaliteter knyttet til utenlandske arbeidstakere, herunder å sørge for at de hadde byggeplasskort. Kvinge har bekreftet at oppdraget var å være samordner og koordinator.
At Engelsrud ikke hadde noe byggelederoppdrag underbygges også av fakturaen for det arbeid som ble utført. Fakturaen som ble sendt til og betalt av Stonerak var på 31 250 kroner. Dersom Engelsrud/hans firma var blitt engasjert som byggeleder for byggherren, ville både arbeidsoppgaver og arbeidsomfang vært et helt annet og fakturaen ville ha vært på det mangedobbelte. Vitnet Per-Johan Evensen har anslått at honoraret til en byggeleder ville ha vært i størrelsesorden 300 – 500 000 kroner.
Oppsummert må det legges til grunn at Engelsrud ikke hadde oppdrag som byggeleder. Hans oppdrag var å være samordner og koordinator og disse oppgavene har han utført på en fullt ut tilfredsstillende måte.
Det kan heller ikke legges til grunn at Engelsrud har opptrådt uaktsomt på en slik måte at Gilberg hadde grunn til å tro at han var byggeleder. Engelsrud hadde ikke kjennskap til den kommunikasjon som hadde vært mellom Stonerak/Kvinge og Gilberg før kontrakten ble inngått. Det står heller ikke noe i kontrakten «Avtale om kjøp av hus» om at Stonerak skal holde byggeleder for kjøperen. En slik ordning ville også vært svært uvanlig.
Etter at Engelsrud var blitt engasjert av Stonerak, sendte han 30. april 2010 en e-post til Gilberg og firmaene for de ulike fagene som Gilberg hadde avtale med. I denne e-posten beskriver Engelsrud, etter at han opplyser at han har fått oppgitt mottakerne som deltakere i prosjektet, innledningsvis sin rolle slik: «Min rolle i prosjektet er å forsøke å organisere dette slik at alle oppgaver blir ivaretatt og prosjektet blir gjennomført til normert tid». I de følgende punktene er det heller ikke angitt noe som tilsier at mottakerne hadde grunn til å tro at Engelsrud hadde andre og mer omfattende oppgaver, eller at han var byggeleder for Gilberg.
Engelsrud innkalte deltakerne til møte tre ganger – den ene gangen var det nesten ingen som kom. Motparten har i sin argumentasjon vist til et referat som Engelsrud har skrevet fra et byggemøte 28. oktober 2010. I dette referatet er ordet «byggeleder» brukt. Referatet kan ikke anses som et bevis for det som er anført om at Engelsrud var Gilbergs byggeleder. For det første er det usikkert hvem det siktes til med denne betegnelsen. For det andre må det legges til grunn at referenten har brukt betegnelsen på en ureflektert måte.
Det bestrides at Engelsrud har opptrådt slik at Gilberg hadde grunn til å tro at han hadde de oppgaver og funksjoner som en byggeleder for byggherren vanligvis har. Det var begrenset kommunikasjon mellom Engelsrud og Gilberg, Engelsrud var sjelden på byggeplassen og utførte ikke kvalitetskontroll av leveranser og arbeid fra de entreprenørene som Gilberg hadde avtaler med. Gilberg hadde heller ingen grunn til å tro at Engelsrud utførte noen kvalitetskontroll. At han oppdaget at Bravida hadde boret hull i dragerne og sa fra om det, gir ikke grunnlag for noen annen vurdering. Det er den ansvarlig kontrollerende som skal foreta kontroller.
Det er ikke grunnlag for kritikk mot Engelsrud for måten han har utført sitt oppdrag som samordner og koordinator på. Han har ikke opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, og det foreligger derfor ikke noe ansvarsgrunnlag.
Etter at utbedring av mangler er foretatt, er det også tvilsomt om Gilberg har lidt et økonomisk tap. Brukstillatelse er gitt og det er ikke dokumentert feil eller mangler ved bygget i dag.
Ankemotparten, Jørn Gilberg, har lagt ned slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Jørn Gilberg tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.
Til støtte for denne påstanden er det oppsummert anført:
Tingrettens flertall har korrekt lagt til grunn at Engelsrud er erstatningsansvarlig. Anken må derfor forkastes.
Engelsrud er ansvarlig på alminnelig culpagrunnlag, subsidiært etter reglene i bustadoppføringslova § 37 og § 38 jf. § 35. Engelsrud var ansatt i det firmaet som inngikk avtalen med Stonerak, men det følger av sikker rett at et erstatningskrav kan rettes direkte mot en ansatt som har opptrådt uaktsomt.
Det må legges til grunn at Engelsrud hadde i oppdrag å være byggeleder for Gilberg som byggherre. Oppdraget til Engelsrud/hans firma var en oppfølging av Kvinges tilbud til Gilberg om at Stonerak skulle engasjere en ekstern byggeleder inkludert i den prisen som ble avtalt. Engelsrud kan ikke høres med at hans oppdrag var begrenset til å samordne de ulike fagene for å sikre fremdrift i byggeprosjektet.
Den rolle og de oppgaver som Engelsrud beskrev i sin e-post 30. april 2010 til de forskjellige aktørene, viser at han skulle være byggeleder for byggherren og ivareta hans interesser. Engelsrud overtok ansvaret for det som skulle skje på byggeplassen og han utførte oppgaver ut over ren samordning og koordinering. At han var byggeleder, underbygges ytterligere av den e-posten hans etterfølger, Vidar Stokvik, sendte til aktørene 22. desember 2010. Her uttaler Stokvik utvetydig at han tok over som «byggeleder for Dag Engelsrud».
Engelsrud fulgte ikke opp sine plikter som byggeleder, og han har særlig sviktet den sentrale oppgaven å ivareta byggherrens interesser ved å påse at bygget ble oppført slik det var prosjektert. Han fulgte heller ikke opp snekkerarbeidene.
Det anføres at Engelsrud som byggeleder har mislighet sine plikter som byggeleder særlig på følgende punkter:
– at regelmessige byggemøter ble ikke avholdt
– at regelmessige og dokumenterte befaringer på byggeplassen ble ikke gjennomført
– at han ikke sørget for å etablere et system for avvik
– at han ikke sørget for et opplegg for kvalitetskontroll
Engelsrud har ikke oppfylt de minimumskrav som kreves av en byggeleder og har derfor opptrådt grovt uaktsomt.
Dersom det skulle være uklarheter eller misforståelser om Engelsruds oppdrag eller rolle, må det legges til grunn at det er misforståelser som han selv har skapt og som han selv må ha risikoen for. I denne sammenheng er Gilberg forbruker og Engelsrud den profesjonelle.
Gilberg hadde inngått avtale med Stonerak om at firmaet skulle engasjere en ekstern byggeleder. Han hadde ingen foranledning til å tro at Engelsrud ikke var hans byggeleder og hadde i oppdrag å ivareta hans interesser i byggeprosessen. Det var ikke noe i den direkte kommunikasjonen mellom Gilberg og Engelsrud eller i måten Engelsrud utførte sitt oppdrag på som ga Gilberg foranledning til å stille spørsmål om Engelsruds rolle. Slik Gilberg vurderte situasjonen, utførte Engelsrud de oppgavene som en byggeleder skal ha. At Gilberg selv tok seg av avtaler og økonomiske mellomværender med arkitekten og leverandørene innenfor de forskjellige fagene, er ikke egnet til å underbygge Engelsruds anførsel om at han hadde et begrenset oppdrag som samordner og koordinator.
Engelsrud hadde som den profesjonelle part en klar plikt til å klargjøre sin rolle overfor Gilberg dersom det var slik at han ikke hadde et byggelederoppdrag. Ved ikke å gjøre det har han handlet kritikkverdig og grovt uaktsomt – uten en rolleavklaring ble Gilberg forledet til å tro at han hadde en byggeleder.
Det må legges til grunn at Engelsrud er erstatningsansvarlig på vanlig culpagrunnlag. Subsidiært anføres at ansvarsgrunnlag følger av reglene i bustadoppføringslova § 37 og § 38, jf. § 35.
Selv om en del mangler er blitt utbedret, har huset fortsatt skader i form av setninger og skjevheter og følgeskader av disse. Oppsprekkinger er et typisk eksempel på en slik følgeskade. Skadene gir et betydelig negativt utslag i husets markedsverdi. Det er derfor ingen tvil om at Gilberg har lidt et økonomisk tap.
Det er klar årsakssammenheng mellom Engelsruds uaktsomhet og skadene. Dersom Engelsrud hadde oppfylt sine plikter som byggeleder, ville de alvorlige feilene og manglene ha blitt avdekket. Dersom det legges til grunn at han ikke var byggeleder, har hans manglende rolleavklaring ført til at Gilberg ikke er blitt gitt mulighet til selv å engasjere en byggeleder som ville ha avdekket skadene.
Lagmannsretten ser slik på saken:
Byggeprosjektet i Rognebærstien 7 ble ikke utført som en totalentreprise. Byggherren, Jørn Gilberg, engasjerte selv arkitekt og de øvrige leverandører/entreprenører. Hovedspørsmålet i saken er om det er grunnlag for å holde Engelsrud erstatningsansvarlig for mangler ved bolighuset.
Lagmannsretten behandler først anførselen om at Engelsruds oppdrag var å være byggeleder for Gilberg. Engelsrud ble engasjert av Kvinge på vegne av Stonerak, leverandøren av elementene til eneboligen. Partsforholdet i denne avtalen taler i utgangspunktet mot at Engelsruds oppdrag var å være byggeleder fordi en byggeleder er byggherrens representant og skal ivareta dennes interesser. E-posten 11. april 2010 der Kvinge tilbyr Gilberg byggeledertjenester innenfor kontraktens økonomiske rammer, innebærer at det likevel ikke kan trekkes vidtrekkende slutninger fra den omstendighet at Engelsrud ble engasjert av Stonerak.
Det ble ikke inngått noen skriftlig avtale mellom Kvinge på vegne av Stonerak og Engelsrud. Begge har bestridt at Engelsrud hadde et byggelederoppdrag.
Det foreligger ikke noen entydig definisjon eller opplisting av hvilke oppgaver en byggeleder skal ha, men det er ikke omtvistet at en byggeleder skal ivareta byggherrens interesser i byggeprosjektet. Ifølge det sakkyndige vitnet Per-Johan Evensen er en byggeleders hovedfunksjoner å styre, koordinere og samordne aktivitetene på byggeplassen, sørge for kontroll av kvalitet, økonomi og fremdrift og håndtere fakturaer fra leverandører. Ifølge Evensen kan omfanget av oppgavene innenfor de enkelte hovedfunksjoner i praksis avtales nærmere, men han mente at det er relativt uvanlig at kontrollfunksjoner ikke er en del av byggelederens oppgaver. Byggelederoppgavene kan i praksis utføres på forskjellige måter, men Evensen mente at det vanlige er at vedkommende sørger for at det avholdes jevnlige møter, herunder bygge- og fremdriftsmøter, jevnlige befaringer på byggeplassen og videre at han mottar endringsmeldinger fra entreprenører og forelegger disse for byggherren og følger opp avvik. På spørsmål anslo Evensen at honorar til en byggeleder med fulle funksjoner vanligvis vil ligge på 3-5 prosent av entreprisen og for et byggeprosjekt som det aktuelle mellom 300 000 og 500 000 kroner. Ingen av partene har sagt seg uenig i Evensens faglige vurderinger slik disse her er referert.
For vurderingen av hvilket oppdrag Engelsrud hadde, er det sentralt hva som ble avtalt mellom Engelsrud/hans firma og Stonerak. Når bevisene sees samlet, finner lagmannsretten det ikke sannsynliggjort at Engelsrud hadde en avtale med Stonerak om å være byggeleder for Gilberg. Ved denne vurderingen har lagmannsretten lagt særlig vekt på måten Engelsrud beskrev sitt oppdrag og sine oppgaver på i e-posten 30. april 2010 til deltakerne og til det fakturerte beløpet, 31 250 kroner.
Da Engelsrud startet sitt arbeid sendte han en e-post med følgende tekst til de som skulle levere varer og tjenester fra forskjellige fag med kopi til Gilberg:
«Min rolle i prosjektet er å forsøke å organisere dette slik at alle oppgaver blir ivaretatt og prosjektet blir gjennomført til normert tid.
1 Først ønsker jeg en bekreftelse fra alle på oversikten, slik at vi er enige om de forskjellige grensesnitt og ansvarsfelt.
2 Når vi er enige om dette vil alle partene møtes for en gjennomgang av prosjektet og «sammordning» av prosjekteringen (dvs ventilasjon, vvs og event plasseringer etc).
3 I utgangspunktet skal alt være ferdig prosjektert når søknad om IG innsendes, dvs «alt» for det som det søkes IG for. Av hensyn til tid bør man i denne byggesaken kunne dele opp slik at en IG for grunnarbeider, bunnledninger/rørlegger og (bygningsplassering) kan innsendes.»
Engelsrud presenterer seg her ikke som byggeleder, noe som ville ha vært det mest nærliggende dersom han hadde fått et slikt oppdrag. Den nærmere redegjørelsen for hans rolle og oppgaver, tilsier heller ikke at han hadde et byggelederoppdrag.
Når det gjelder omfanget av utført arbeid, synes fakturabeløpet å samsvare godt med det oppdrag Engelsrud har forklart at han hadde med koordinering og samordning.
Lagmannsretten kan ikke se at det er bevismessige holdepunkter for at Engelsrud hadde kjennskap til Stoneraks tilbud til Gilberg om byggeleder. For vurderingen av spørsmålet om hvilken avtale Engelsrud hadde med sin oppdragsgiver, legger lagmannsretten mindre vekt på at han i et referat fra et byggemøte har brukt betegnelsen «byggeleder». Flere av de sentrale funksjoner som i utgangspunktet tilligger en byggeleder som kvalitets- og fakturakontroll med leverandører/entreprenører, har Engelsrud ikke utført. At han sa fra da han registrerte at det var boret hull i bærebjelker, er etter lagmannsrettens syn ikke egnet til å underbygge at han hadde et kontrollansvar. Det må formodes at enhver byggekyndig person som er involvert i en byggeprosess, vil si fra om slikt selv om vedkommende ikke har kontrolloppgaver eller kontrollansvar.
På denne bakgrunn er lagmannsrettens konklusjon at erstatningskravet ikke kan føre frem på det grunnlag at Engelsrud misligholdt sine plikter etter avtalen med Stonerak.
Spørsmålet er videre om Gilberg hadde grunn til å tro at Engelsrud var byggeleder for hans byggeprosjekt og om Engelsrud i så fall forstod eller burde ha forstått det. Lagmannsretten har foran lagt til grunn at Engelsrud ikke var kjent med Stoneraks tilbud til Gilberg om at firmaet skulle engasjere en byggeleder for han. For vurderingen av om Engelsrud har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, er det derfor ikke avgjørende om Gilberg på bakgrunn av tilbudet fra Stonerak var i den tro at firmaet skulle engasjere en byggeleder som skulle ivareta hans interesser i byggeprosessen og at Engelsrud var denne personen.
Gilberg har forklart at han ikke var i tvil om at Engelsrud var hans byggeleder og at han var godt fornøyd med hans innsats inntil han innså at sentrale kontrollfunksjoner ikke var blitt ivaretatt. Lagmannsretten finner ikke grunn til å betvile Gilbergs forklaring om dette. Det skal imidlertid tilføyes at det fremstår som uklart hvilke funksjoner Gilberg mente at byggelederen skulle ivareta. Bevisførselen har heller ikke avklart om det var noen nærmere kommunikasjon mellom Gilberg og Kvinge om hvilke oppgaver tilbudet om byggeleder skulle dekke.
Avtalen mellom Stonerak og Gilberg har ikke noen klausul eller tillegg om byggelederoppgaver. I e-post fra Kvinge der avtaleteksten ble sendt til Gilberg for gjennomlesing, er det opplyst at Engelsrud blir «samordner». Av leveransebeskrivelsen punkt 19.1.6 fremgår følgende: «Stonerak er ansvarlig for koordinering og samordning av de forskjellige aktører samt HMS på byggeplass. Samordner er Dag Engelsrud». Begrepet byggeleder er ikke brukt, og det står ikke noe om kontrollfunksjoner/oppgaver. Når dette ifølge Gilberg var et viktig element for han, hadde han etter lagmannsrettens en oppfordring til å få dette avklart. Det underbygges ytterligere av at Engelsrud var relativt lite på byggeplassen.
Fra et møte som ble holdt 28. oktober 2010 foreligger det et referat som er skrevet av Engelsrud. Møtetypen er angitt slik: «Fremdrift- og andre møte på byggeplass». I rubrikkene for elektroarbeider, tømrer, og avvik er det angitt at «byggeleder» skal følge opp nærmere angitte forhold. Ut fra sammenhengen er lagmannsrettens vurdering at det her refereres til Engelsrud. Det er ikke gitt noen plausibel forklaring på hvem andre det eventuelt skulle være.
Spørsmålet er hvilke slutninger dette gir grunnlag for. At Engelsrud – som har kompetanse og erfaring innenfor byggebransjen – omtaler seg selv som byggeleder, var isolert sett egnet til å gi Gilberg den oppfatning at han hadde en byggeleder. Bevisbildet må imidlertid vurderes samlet. Når det øvrige bevisbildet i hovedsak underbygger at Engelsrud utførte de oppgavene han i den innledende e-posten varslet at han hadde, er møtereferatet etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig til å konkludere med sannsynlighetsovervekt at Engelrud i forhold til Gilberg har opptrådt på en slik måte at Gilberg hadde rimelig grunn til å tro at hans oppdrag var å være byggeleder med de oppgaver og funksjoner som byggeledere vanligvis har. I den sammenheng er det grunn til å peke på at Gilberg selv mottok og kontrollerte fakturaer fra de forskjellige entreprenørene – en oppgave som ellers ville ha vært sentral for en byggeleder. Under enhver omstendighet finner lagmannsretten det ikke sannsynliggjort at Engelsrud forstod eller burde ha forstått at Gilberg trodde at han var byggleder.
I en e-post 22. desember 2010 skriver Vidar Stokvik at han 16. november «tok [jeg] over som byggeleder for Dag Engelsrud, Stonerak Builder OU». Stokvik var etter det opplyste ansatt i Stonerak. Adressater for denne e-posten var entreprenører/leverandører til prosjektet og Gilberg. Engelsrud er ikke oppført som mottaker. Etter lagmannsrettens vurdering er denne e-posten ikke egnet til å underbygge anførselen om at Engelsrud opptrådte på en slik måte at Gilberg hadde grunn til å tro at han hadde oppdrag å være byggeleder for å ivareta hans interesser ut over koordinering/samordning og fremdrift. Derimot er den egnet til å bestyrke Gilbergs tro på at Stonerak fortsatt sørget for at han han skulle ha en byggeleder, denne gang riktignok en av selskapets egne ansatte og ikke en uavhengig fagperson.
Oppsummert er lagmannsrettens vurdering at Gilberg ble forledet til å tro at Stonevik hadde engasjert en ekstern byggeleder for å ivareta hans interesser i byggeprosessen, men at det ikke ble gjort. Engelsrud fikk et oppdrag av Stonerak som i hovedsak var begrenset til koordinering og samordning av aktørene på byggeplassen, og lagmannsretten har ikke funnet det sannsynliggjort at Engelsrud opptrådte på en slik måte at Gilberg hadde grunn til å tro at han var hans byggeleder med de funksjoner som en byggeleder vanligvis har.
På denne bakgrunn er lagmannsrettens konklusjon at Engelsrud ikke har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt i forbindelse med det oppdraget han hadde i byggeprosjektet. Lagmannsretten kan ikke se at ansvaret etter bustadoppføringslova § 37 og § 38 jf. § 35 rekker lenger enn det alminnelige culpaansvaret. Når lagmannsrettens konklusjon er at ansvarsgrunnlag ikke foreligger, er det ikke nødvendig for retten å gå nærmere inn på spørsmålet om de øvrige vilkårene for erstatning er oppfylt.
Lagmannsrettens konklusjon innebærer at Engelsrud frifinnes for kravet om erstatning. Lovens hovedregel er at en part som har funnet saken har krav på full erstatning for sine sakskostnader av motparten, jf. tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Bestemmelsen tredje ledd åpner for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen dersom tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det skal ved denne vurderingen særlig legges vekt på om det foreligger forhold som angitt i bokstavene a – c. Etter lagmannsrettens vurdering er det ikke grunnlag for å gjøre unntak i medhold av tredje ledd bokstav c. Saken mot Engelsrud anses heller ikke å ha vært så tvilsom slik at unntaksregelen i bokstav a bør gir gis anvendelse. Men lagmannsretten finner at Engelsrud ved å omtale seg selv som byggeleder i byggemøtereferat har opptrådt slik at han kan bebreides for at det er kommet til sak, selv om han etter en samlet bevisbedømmelse ikke kan anses så ha opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Blant annet på denne bakgrunn er lagmannsrettens vurdering at tungtveiende grunner tilsier at Gilberg fritas for erstatningsansvaret for motpartens sakskostnader for begge instanser.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1. Dag Harald Engelsrud frifinnes.
2. Partene bærer sine egne sakskostnader for begge instanser.
