Ansvar etter konsulentavtalene
Arkitekter som prosjekterer (NS 8401), ingeniør eller arkitekter som er rene rådgivere (RIB m.v.) (NS 8402) eller den som opptrer som byggeleder/prosjektleder (NS 8403) kan holdes økonomisk ansvarlig overfor sin oppdragsgiver dersom de ikke utfører sitt oppdrag på en aktsom måte.
Uaktsom feil
Arkitekten, konsulenten eller rådgiveren blir imidlertid ikke ansvarlig for enhver feil de måtte gjøre. På samme måte som at entreprenøren kun har ansvar for følgeskader av mangel som skyldes uaktsomhet, blir ikke konsulenten eller arkitekten økonomisk ansvarlig for feil eller uteglemmelser med mindre feilen kan defineres som uaktsom. Terskelen for uaktsomhet er imidlertid lav.
Arkitekten som prosjekterer (NS 8401) kan ikke unnskylde seg med at han ikke kjente til at hans prosjektering var i strid med brannforskriften. Han kan heller ikke unnskylde seg med at han hadde glemt å prosjektere gelender i trappen. Arkitekten forutsettes å fange opp slike åpenbare feil eller uteglemmelser. Åpenbare feil eller uteglemmelser vil normalt anses som uaktsomme og kan medføre at arkitekten blir økonomisk ansvarlig overfor sin oppdragsgiver. For at en prosjekteringsfeil ikke skal gi ansvar må feilen være unnskyldelig, det vil si at den ikke kunne oppdages ved vanlig aktsomhet. Det innebærer også at hver feil eller uteglemmelse må vurderes konkret.
Tilsvarende vil en rådgivende ingeniør (NS 8402) som ikke kjenner de lokale krav til snølast eller en konsulent som utarbeider et anbudsgrunnlag hvor det er betydelig mangler, kunne holdes ansvarlig dersom vanlig aktsomhet burde ha avdekket feilen før det fikk økonomiske følger.
Gjelder det en prosjektleder eller en byggeleder (NS 8402 eller NS 8403) kan disse fort komme i en situasjon hvor de velger ikke å påberope seg entreprisekontraktens regler om preklusjon til fordel for sin oppdragsgiver.
Ett eksempel kan være byggherres prosjektleder som lar være å avvise et tillegg entreprenøren åpenbart har meldt for seint, fordi han synes det ville være urimelig overfor entreprenøren eller er redd for at det ødelegger det gode samarbeidet videre i prosjektet. Tilleggsarbeidet var ønsket og korrekt utført, men meldt for seint. Bevisst unnlatelse av ikke å påberope preklusjonsregler er forsettlig handling og er klart ansvarsbetingende. Da er det bedre at prosjektlederen eller byggelederen påberoper preklusjonsregelen overfor entreprenøren, og samtidig anbefaler oppdragsgiver å akseptere kravet. En påberopt preklusjon kan alltid trekkes tilbake.
Påberopes ikke slike regler har byggherres prosjektleder gått ut over sine fullmakter. Oppdragsgiver har ikke bare engasjert prosjektlederen eller byggelederen for å få opp det fysiske bygget, men også å forvalte entreprisekontrakten korrekt, ivareta byggherrens interesser.
Ønsker prosjektleder å la være å påberope at entreprenøren har varslet for sent, må han be om fullmakt fra byggherre. Gjør han ikke det og lar være å påberope preklusjon, vil prosjektlederen åpenbart kunne holdes økonomisk ansvarlig for det tapet han påfører sin oppdragsgiver ved ikke å påberope preklusjon på vegne av sin oppdragsgiver.
Tilsvarende motsatt vei – dersom entreprenørens innleide prosjektleder ikke krever preklusjon av byggherrens altfor seine innsigelse til et krav om tillegg, har ikke den innleide prosjektlederen gjort jobben sin. Han har plikt til å avvise en altfor sein innsigelse med mindre han innhenter fullmakt fra entreprenøren til å overse at innsigelsen er fremmet for seint.
Krav mot konsulenten om mulig erstatningskrav må meldes «uten ugrunnet opphold». En klassisk feil fra både byggherrer og entreprenører er å vente med å varsle økonomisk ansvar overfor sin innleide konsulent til sluttoppgjøret. Da kan arkitekten eller konsulenten avvise kravet ved at kravet er fremmet for seint og kan avvises som prekludert.
Uriktige kontrollerklæringer, og ansvar som UTF og KUT
Plan- og bygningsloven pålegger aktørene i en byggesak flere plikter. Pliktene består mellom den aktuelle ansvarlige (entreprenør eller konsulent) og offentlige myndigheter.
Ved mangelfull gjennomføring av slike plikter kan ansvarsrettene trekkes tilbake og kommunen kan også gi pålegg om blant annet retting til den som har påtatt seg ansvarsretter. Det har derimot vært en viss usikkerhet om manglende overholdelse av disse pliktene også kan påberopes av byggherre som grunnlag for erstatning. Det vil si kan byggherre, som ikke har avtale med ansvarlig PRO, kun generalentreprenøren, kreve erstatning fra den ansvarlige når prosjekteringen ikke har vært god nok?
Ansvarsretter er et forhold mellom kommunen og den som har påtatt seg ansvaret som ansvarlig utførende(UTF), ansvarlig kontrollerende(KUT) m.v. Byggherre er derfor i denne sammenheng en tredjemann og ikke kontraktspart.
Spørsmålet aktualiseres når byggherre har mistet sin mulighet til å kreve en økonomisk kostnad dekket av entreprenøren av ulike grunner. Det kan være at entreprenøren har gått konkurs eller at byggherres krav mot entreprenøren er reklamert for seint eller foreldet.
En slik situasjon hadde Høyesterett til behandling i 2015 (HR-2015-03-15). Her gikk byggherre til erstatningssøksmål mot UTF (ansvarlig UTFørende) og KUT (ansvarlig Kontrollerende Utførende). Entreprenøren hadde gått konkurs. UTF/KUT hadde levert kontrollerklæringer, men Høyesterett mente at disse erklæringene var utstedt uten at de hadde foretatt den kontroll som de hadde påtatt seg ovenfor offentlig myndighet. Hadde de utført en aktsom kontroll ville de ha avdekket graverende forhold, som typisk ble avdekket lenge etter at det var for sent. Det prinsipielle var derfor om UTF/KUT– som ikke hadde noe kontraktsforhold med byggherre – kunne bli gjort ansvarlige for sin uaktsomme utførelse av sine kontrollfunksjoner.
Dette svarte Høyesterett ja til, og presiserte at det måtte foreligger uaktsomhet hos UTF/KUT, økonomisk tap og årsakssammenheng mellom den manglende kontrollen og det økonomiske tapet som byggherren ble påført.
Oslo, 16. november 2016
