ENTREPRISERETTSADVOKATER

SPESIALISERTE ADVOKATER

En del av
Codex Advokat

Ring oss: 22 93 38 50

ENTREPRISERETTSADVOKATER

En del av Codex Advokat

"Back-to back"-avtaler

I en NS-kontrakt har underentreprenøren rett på sitt berettigede på tilleggsbetaling uavhengig av om byggherre vil betale på dette tillegget eller ikke. «Back-to-back»-klausuler i en avtale er et vesentlig avvik fra NS-kontrakten, og som kan få betydelige konsekvenser for underentreprenøren.

Av Codex Advokat og Entrepriserettsadvokater.no

11. juni 2018

Hva er en «Back-to-back»-klausul

Med «Back-to-back»- avtaler menes normalt at underentreprenøren bare får betalt for de tillegg byggherre vil betale for. Det kan som utgangspunkt høres fornuftig ut ved at det derved foretas en risikofordeling mellom hovedentreprenør og underentreprenør.

Imidlertid er dette en måte å skyve risiko over på underentreprenøren som han i utgangspunktet ikke skal ha. En slik klausul får en del andre mer eller mindre tilsiktede konsekvenser som kan påføre en underentreprenør en uakseptabel ekstra risiko.

En iøynefallende risiko er at hovedentreprenøren da lett fristes til å gi slipp på underentreprenørens tilleggskrav i sluttoppgjørsdiskusjoner med byggherre for å at hovedentreprenøren skal få gjennomslag for sine egne tilleggskrav. Noen ganger kan dette fungere ved at partene opptrer lojalt, men andre ganger kan dette gå hardt ut over underentreprenøren.

Det kan imidlertid også være en rekke andre årsaker til at hovedentreprenøren ikke får betalt fra byggherre.

 For eksempel kan hovedentreprenøren kreve avvist underentreprenørens krav på tillegg med den begrunnelse at hovedentreprenøren ikke har fått sendt tilleggskravet videre til byggherre i tide.

Ett annet tilfelle kan være at hovedentreprenørens kontrakt er mer omfattende enn underentreprenøren. Med andre ord at underentreprenørens tilbud ikke dekker den forpliktelse hovedentreprenøren har overfor byggherre.

Plikt til å utføre tillegg

I alle underentreprisekontraktene i NS (NS 8415, NS 8416 og NS 8417) plikter underentreprenøren å utføre de tillegg hovedentreprenøren bestiller. Underentreprenøren er ikke berettiget til å nekte å utføre et tillegg eller en endring med den begrunnelse at han først vil vite om han får betalt for tillegget.

Ikke nok med det – har byggherre avvist hovedentreprenørens krav på aktuelle tillegg, har underentreprenøren fortsatt plikt til å utføre tillegget. Da kan underentreprenøren sette en frist til å stille bankgaranti for tilleggsarbeidene, men det hjelper lite. En bankgaranti for et tilleggskrav underentreprenøren har fraskrevet seg har imidlertid ingen verdi.

Konklusjonen er derfor at underentreprenøren ved en slik avtaleklausul har satt seg i en situasjon hvor han plikter å utføre tilleggs- og endringsarbeider som han ikke vet om han vil kunne få betalt for.

Rett til å stanse i påvente av byggherres aksept

For at en «Back-to-back»-klausul i en avtale i rimelig grad skal være balansert, må denne klausulen suppleres med at underentreprenørens plikt til å utføre tilleggs- eller endringsarbeider også settes til side. Da plikter ikke underentreprenøren å påstarte tilleggs- eller endringsarbeider  før  byggherre eventuelt har akseptert tillegget.

En slik tilsidesettelse av plikten til å utføre tillegg inntil 20 % av kontraktssummen vil imidlertid vanskeliggjøre prosjektet. Da kan underentreprenøren – om han vil sikre seg at han ikke skal utføre tilleggene gratis – utsette oppstarten av tilleggsarbeidene inntil byggherrens eventuelle aksept foreligger. Ulemper blir at det fort vil medføre forsinkelser, urasjonell drift, ventetid m.v. i prosjektet.

Med andre ord vil en mer balansert «Back-to-back»-klausul bli en ulempe for både byggherre og hovedentreprenør fordi en rett til å vente på svar fra byggherre lett vil medføre tilleggskostnader og forsinkelser.

En underentreprenør som i rimelig grad skal drive virksomhet uten uforsvarlig risiko må likevel sikre seg rett til å vente med oppstart av ethvert tilleggs- og endringsarbeid inntil byggherres eventuelle aksept foreligger.

Urimelige utslag av «Back-to-back»-klausuler

Selv om underentreprenøren har sikret seg at han ikke plikter å starte tilleggs- og endringsarbeider før byggherres eventuelle aksept foreligger, kan det oppstå andre uakseptabel konsekvenser ved en «Back-to-back»-klausul.

For eksempel kan underentreprenøren ha krav på fristforlengelse på grunn av forhold hovedentreprenøren er ansvarlig for. Ettersom det er hovedentreprenøren som er forsinket vil han ikke få fristforlengelse fra byggherre. Ved en «back-to-back»-klausul er da underentreprenøren ikke berettiget til fristforlengelse, han kan kreves for dagmulkt for den forsinkelsen hovedentreprenøren har forårsaket og underentreprenøren har ikke rett til dekning av kostnader med forlenget rigg m.v.

Hva kan man oppsummere med

En «Back-to-back»-klausul er et vesentlig avvik fra Norsk Standard og vil i de fleste tilfeller være uoverveid og ikke tilstrekkelig spesifisert. Den forskyver et ansvar over på underentreprenøren som kan bli betydelig. Ved å sette til side plikten til å starte frem til eventuelt byggherres aksept foreligger kan noe av de urimelige konsekvenser unngås, men fortsatt vil være utilsiktede konsekvenser som forrykker den balansen som i utgangspunktet foreligger i en NS-kontrakt.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vår entrepriseavdeling bistår mellomstore utbyggere, entreprenører, konsulenter, håndverkere og byggherrer. Trenger du kompetanse innen kontrakter, totalentreprise, utførelsesentreprise, offentlige eller private anskaffelser? Vi hjelper deg!

Kontakt våre advokater:

Eller still ditt spørsmål her:

Hvorfor velge oss?

  • Din sak i fokus
  • Landsdekkende
  • 20 års erfaring
  • Spesialiserte advokater