Spørsmål 14:
Entreprenør er noe usikker på hvilke forsikringer han skal tegne og har spurt byggherren. Byggherren svarer ikke eller bryr seg ikke. Hvilke forsikringer bør entreprenøren tegne?
Spørsmål 13:
Byggherre ligger etter med betaling. Kan entreprenøren stanse eller må han varsle først?
I en NS-kontrakt ligger byggherre etter med betaling. Betalingsfristen på avdrag nr. 3 som utgjør 25 % av kontraktsummen er oversittet med 14 dager. Kan entreprenøren stanse arbeidene eller er det formkrav før stans kan iverksettes? Svaret er det samme for alle NS-kontraktene.
Spørsmål 12:
Kan entrepren kreve erstatning fra prosjektlederen som attesterte en tilleggsfaktura fra underentreprenøren som ikke var varslet i tide i en NS 8415-kontrakt?
Spørsmål 11:
Kan oppdragsgiver avvise et krav om tillegg selv om han ikke har «kontret» etter NS 8405 pkt. 8, 3. ledd?
Entreprenøren har et oppdrag etter NS 8405. Byggherres prosjekterende bestilte et tillegg. Entreprenørens krav om tilleggsbetaling ble ikke varslet før etter at arbeidet var utført. Tillegget ble fakturert i sluttoppgjøret en tid senere.
I sluttoppgjøret avviste oppdragsgiveren tillegget med den begrunnelse at tillegget ikke var varslet «uten ugrunnet opphold». Oppdragsgiver mente at kravet på tillegg derved var prekludert og oppdragsgiver hadde rett til å anse dette tillegget til å være inkludert i kontraktssummen.
Har entreprenøren rett til tillegget eller har han mistet retten til dette tillegget fordi han ikke varslet i tide?
Spørsmål 10:
Spørsmål om omgjøring av tildelingsbeslutninger
En kommune gjennomførte en konkurranse om bygging av omsorgsboliger. 5 leverandører leverte tilbud. En tilbyder hadde for dårlig økonomi selv og manglet slik erfaring kvalifikasjonskravene oppstilte. Tilbyderen opplyste derfor at han ville støtte seg på morselskapets økonomiske styrke og kompetansen, men vedla ikke noen forpliktelseserklæring som viste at morselskapet var solidarisk forpliktet sammen med tilbyder. Tilbyder ble tildelt kontrakten og tildelingsbrev ble sendt samtlige tilbydere.
En annen tilbyder så at morselskapet i realiteten ikke hadde økonomi og erfaring som tilsa at kvalifikasjonskravene kunne bli oppfylt og klaget på tildelingen. Kommunen avviste klagen med den begrunnelse at tildelingsbeslutninger ikke kan omgjøres. Er kommunens begrunnelse holdbar?
Spørsmål 9:
Kan byggherren gi den dyreste delen av entreprenørens kontrakt til en konkurrent?
En byggherre innhentet pristibud fra flere entreprenører. Snekkeren AS hadde laveste totalpris og fikk jobben. Etter en stund sendte byggherren en endringsordre til Snekkeren hvor han påla Snekkeren å ikke utføre en del av kontrakten som i sum utgjorde 25% av kontraktsummen. Det alt vesentlige av Snekkerens fortjenestemargin på kontrakten var knyttet opp til disse arbeidene. Samtidig påla han Snekkeren å utføre mer av en del av kontrakten som Snekkeren hadde priset med veldig lav fortjeneste. Netto endringer innebar en reduksjon i samlet vederlag på 14%, og Snekkerens fortjeneste på jobben ble i realiteten tapt. 3 måneder etter at arbeidene var overtatt av byggherre, fikk Byggeren AS jobben med å utføre den delen av kontrakten Snekkeren ikke fikk utføre.
Har byggherre rett til å gjøre dette?
Spørsmål 8:
Kan entreprenøren kreve økning enhetsprisene fordi samlede tillegg overstiger 15 %.
Entreprenøren fikk tillegg og endringer i form av tilleggsbestillinger og omprosjekteringer fra sin oppdragsgiver. Det var ikke uenighet om at økningen av volum oversteg 15 % av kontraktssummen, men oppdragsgiver protesterte på at entreprenøren økte enhetsprisene med på tilleggs- og endringsarbeider selv om kontraktens volum derved oversteg 15 % av den opprinnelige kontraktssum.
Entreprenøren truet med å nekte å utføre tillegg og endringer som oversteg 15 % av kontraktssummen dersom oppdragsgiver ikke aksepterte økningen av enhetsprisene.
Oppdragsgiver mente at entreprenøren pliktet å utføre tilleggsarbeider selv om partene var uenige om vederlaget.
Kan entreprenøren nekte å utføre tilleggsarbeider utover 15 % av kontraktssummen med mindre oppdragsgiver aksepterte økningen av enhetsprisene?
Spørsmål 7:
Spørsmål om regningsarbeider etter NS 8405
Byggherre bestilte et tilleggsarbeid på en NS 8405-kontrakt. Tilleggsarbeidene måtte starte umiddelbart av hensyn til de fremdriften på de ordinære kontraktsarbeidene. Byggherre ønsket pristilbud på tilleggsarbeidene og entreprenøren sendte tilbud samtidig som arbeidene startet opp.
Byggherre svarte ikke på pristilbudet før det hadde gått tre uker, og svarte da at han ikke aksepterte tilbudet. Byggherre mente tilbudet var altfor høyt priset. Det ble diskusjoner frem og tilbake om hva som var en riktig pris uten at det ble oppnådd enighet.
Etter tre måneder var tilleggsarbeidene ferdigstilt, og entreprenøren fakturerte arbeidene som regningsarbeider. I tilleggsfakturaen skrev entreprenøren at hans mannskaper hadde lagt ned 400 timer á kr. 550,- og fremmet en faktura på kr. 220.000 eks. mva.
Byggherre mente dette ikke var riktig antall timer og at det ikke kunne være riktig at det hadde påløpt så mye som 400 timer. Byggherre hadde heller ikke mottatt spesifiserte timelister hver uke slik som følger av NS 8405.
Byggherre erkjente betalingsansvar, men forlangte taksering av arbeidene. Han ville betale for de timene en takstmann kom til var nødvendig timeforbruk og forlangte at entreprenøren skulle betale kostnadene for takseringen.
Kan byggherre i dette tilfellet kreve taksering av timeforbruket på entreprenørens kostnad?
Spørsmål 6:
Spørsmål om erstatning etter anbudskonkurranse
En privat oppdragsgiver inviterte til en konkurranse om utføring av en mellomstor entreprise. Fristen for å levere tilbud var satt til 1.5.2016. Det var ikke angitt spesielle konkurranseregler, men kontrakten skulle bygges på NS 8406. Etter tilbudsfristens utløp, tok oppdragsgiver kontakt med alle som hadde levert tilbud og meddelte at tilbudet fra den ene entreprenøren, vi kaller han her Hansen, var det beste tilbudet. Hansen ble deretter fortalt at det var noe uklart hva entreprenøren hadde tatt med i sin beregning av pris. Hansen forklarte hva som var med i prisen og ble deretter bedt om å gi pris på en rimeligere løsning på en del av leveransen. Entreprenøren regnet på jobben og leverte et nytt pristilbud uken etter, nå med lavere pris. Oppdragsgiver ga muntlig uttrykk for at entreprenøren hadde laveste pris og beste tilbud, men det ble ikke signert noen kontrakt. 2 dager senere mottok entreprenøren melding om at en annen entreprenør skulle få kontrakten.
Entreprenør Hansen mente han hadde rett på oppdraget og saksøkte oppdragsgiver med krav om erstatning av positiv kontraksinteresse, det vil si tapet entreprenøren fikk ved ikke å få utføre kontrakten.
Har entreprenør Hansen rett til kontrakten selv om det ikke var signert noen kontrakt, og hadde han i tilfelle rett på erstatning av positiv kontraksinteresse?
Spørsmål 5:
NS 8401 / NS 8407 Prosjekteringsfeil i totalentreprise
Entreprenøren har en NS 8407-kontrakt med en kommune for å bygge en skole. Kommunen hadde utarbeidet et skisseprosjekt og skaffet rammetillatelse. I kontrakten ble det avtalt at det avtalt at entreprenøren skulle overta ansvaret for kommunens prosjektering i overenstemmelse med bestemmelsene i NS 8407 pkt. 24.2. Kommunen hadde en NS 8401-kontrakt med prosjekterende som ble videretransportert til totalentreprenøren.
Arbeidet startet opp to uker etter kontraktsignatur, men da fremkom det at det forelå en betydelig feil i den prosjekteringen kommunen hadde foretatt og som lå som et grunnlag for anbudskonkurransen. Totalentreprenøren fremmet derfor krav om dekning av tilleggskostnadene som følge av feilen.
Kommunen avviste kravet med den begrunnelse at partene hadde inngått en kontrakt hvor totalentreprenøren hadde overtatt ansvaret for kommunens prosjektering og derved selv måtte bære de merkostnader som prosjekteringsfeilen medførte. Som totalentreprenør var dette slike overraskelser som en totalentreprenør måtte regne med.
Partene ble ikke enige. Fordi partene ikke var blitt enige fremmet derfor totalentreprenøren krav overfor arkitekten om at han måtte dekke de merkostnader han som hadde blitt påført som følge av prosjekteringsfeilen. Totalentreprenøren viste til NS 8401 hvor det fremgår at arkitekten har økonomisk ansvar for de feil han gjør under prosjekteringen. Det var fortsatt midt i prosjektet, men det hadde gått 6 måneder fra totalentreprenøren hadde fremmet gravet første gang overfor kommunen.
Arkitekten erkjente at det forelå en prosjekteringsfeil som han i utgangspunktet hadde ansvaret for, men avviste at det kunne fremmes krav mot ham fordi det hadde gått for lang tid før kravet var varslet. Totalentreprenøren mente at han hadde varslet i tide ettersom kravet var fremmet i god tid før sluttoppgjøret.
Er det kommunen eller totalentreprenøren som har ansvaret for prosjekteringsfeil som oppdages og varsles rett etter at kontrakt er signert – her to uker etter kontraktsignatur?
Uavhengig av om det er kommunen eller totalentreprenøren som skal fremme krav overfor prosjekterende – er det tilstrekkelig at prosjekterende varsles om økonomisk ansvar for prosjekteringsfeil etter 6 måneder fra kravet kunne vært fremmet når det fortsatt er god til prosjektet er avsluttet og sluttfaktura skal sendes?
Spørsmål 4:
NS 8407 Innsigelser til sluttoppgjøret
Entreprenøren hadde sendt sitt sluttoppgjør. I sluttoppgjøret fremmet entreprenøren et tilleggskrav som byggherre hadde avvist tidligere. Byggherre sendte sine innsigelser til entreprenørens sluttoppgjør innen to-måneders fristen, men kommenterte ikke den omtvistede tilleggsfakturaen.
Entreprenøren mente at tilleggsfakturaen var å anse som godkjent ved at protesten på tilleggsfakturaen ikke var gjentatt i byggherrens innsigelser til sluttoppstillingen. Byggherre mente at det ikke var nødvendig å gjenta en protest mot et tillegg som klart og tydelig var avvist tidligere.
Skal tilleggsfakturaen anses som godkjent ved at protesten ikke var gjentatt i innsigelsene til sluttoppgjøret eller er det tilstrekkelig at protesten hadde blitt fremsendt tidligere?
Spørsmål 3:
NS 8506 Tilleggskrav varslet første gang i sluttoppstillingen
Et utbyggingsselskap engasjerte en entreprenør til å forestå utgraving av byggegruven til et nybygg. Byggherre hadde prosjekteringen og kontrakt ble inngått etter NS 8406. Underveis i prosjektet krevde byggherres konsulent at det ble laget en dreneringsgrøft mot terrenget for ikke å risikere overflatevann mot bygget i forbindelse med snøsmelting. Det ble ikke varslet tillegg for en ekstra grøft før i sluttoppstillingen 3 måneder seinere.
Byggherre nektet å betale tillegg for grøften. Han mente kKravet var tapt fordi alle tillegg skal varsles «innen rimelig tid» i henhold til NS 8406 pkt. 19.1, siste avsnitt.
Kan byggherre nekte å betale for tilleggsarbeidet på grunn av manglende rettidig varsling?
Spørsmål 2:
NS 8405 Forseringskostnader
Entreprenøren krevde 4 ukers fristforlengelse på grunn av forsinket oppstart som skyldes byggherrens forhold. Byggherren avslo kravet om fristforlengelse. Byggherre begrunnet avslaget med at det var viktig for ham å bli ferdig til avtalt tidspunkt.
Entreprenøren satte derfor på ekstra ressurser i form av overtid, innleide ekstramannskapet og varslet byggherre om at han ville kreve dekket sine merkostnader ved forseringen. Byggherre avslo kravet. Han ville ikke akseptere slik tilleggskostnader i prosjektet. Han viste også til at forstyrrelser i prosjektet måtte anses som normalt.
Har entreprenøren krav på å få dekket sine merkostnader ved forseringen?
Spørsmål 1:
NS 8405 Dagmulkt
Det er enighet at entreprenøren fikk 4 ukers forsinkelse med oppstart og at det skyldes byggherre. Riggen var på plass til avtalt oppstart. Det ble imidlertid aldri varslet fristforlengelse som følge av forsinket oppstart.
Byggherre og entreprenør gikk overtagelsesforretning og signerte overtagelsesprotokoll 4 uker etter avtalt ferdigstillelsesdato.
I innsigelse til sluttoppgjør fremmet byggherre dagmulkt for 4 uker. Har byggherre krav på dagmulkt etter kontrakten?
