Svar på spørsmål 14:
Byggherre bryr seg ikke. Hvilke forsikringer bør entreprenøren tegne?
Etter standardene er det 2 forsikringer entreprenøren skal tegne: 1) en brann og skade forsikring, også benevnt som en entreprenørforsikring 2) en ansvarsforsikring. Forsikringene dekker to ulike situasjoner.
Entreprenørforsikringen vil redde entreprenøren dersom kontraktsarbeidet blir skadet av brann, vann eller hærværk ol. mens entreprenren har risikoen for slik skade, det vil si frem til overtakelsen. Entreprenøren må bygge opp igjen bygget selv om det ikke er tegnet forsikring og det har ikke alle entreprenører finansiell rygg sterk nok til å klare. Derfor bør entreprenøren alltid tegne entreprenørforsikringen selv om byggherre ikke bryr seg.
Ansvarsforsikringen dekker entreprenørens erstatningsansvar der entreprenøren forårsaker skader på annet enn kontraktsgjenstanden. En grunnentreprenør som skal grave en grøft, og som ved et uhell graver i stykker vannledningen til kommunen, eller datakabelen til Hafslund, eller en rørlegger som forårsaker vannlekkasj ned i en datasentral, vil prise seg lykkelig over å ha en ansvarsforsikring.
Selv om byggherre ikke bryr seg, bør entreprenøren abslutt tegne disse forsikringene.
Svar på spørsmål 13:
Byggherre ligger etter med betaling. Kan entreprenøren stanse eller må han varsle først?
Det er krav til formell varsling før stans lovlig kan iverksettes. Entreprenøren skal gi byggherre et skriftlig varsel om at stans vil bli iverksatt dersom byggherre ikke betaler innen 24 timer. Dersom slik formell varsel ikke er gitt har ikke byggherre blitt gitt anledning til å avverge stansen med alle de økonomiske og fremdriftsmessige konsekvenser det normalt vil ha. Et muntlig varsel vil ikke være i overensstemmelse med NS-kontrakten.
Et formelt feil stansingsvarsel vil normalt være konstraktstridig selv om betalingsmisligholdet ellers er berettiget. En uberettiget stans vil fort pådra betydelige økonomiske konsekvenser. Vi anbefaler derfor at entreprenøren ikke iverksetter stans uten å konsultere advokat om stansen kan anses som berettiget.
Svar på oppgave 12:
Kan entrepren kreve erstatning fra prosjektlederen som attesterte en tilleggsfaktura fra underentreprenøren som ikke var varslet i tide i en NS 8415-kontrakt?
Ja, konsulenten har et strengt profesjonsansvar. Når konsulenten er engasjert for å håndtere prosjektet, må han opptre innenfor de fullmakter kontrakten gir ham.
Er konsulenten engasjert for å håndtere oppdragsgivers rettigheter under en NS 8415-kontrakt, ligger det innenfor konsulentens ansvar og plikt å avvise tilleggskrav som er varslet for sent. Dette gjelder selv om arbeidene er bestilt muntlig og er korrekt utført. Deretter er det opp til oppdragsgiver å velge om han likevel skal godta tilleggskravet.
Er ikke annet avtalt mellom oppdragsgiver og konsulent, ligger det ikke innenfor konsulentens fullmakt selv å vurdere om oppdragsgiver skal godta slike for sent varslede tilleggskrav.
Dersom konsulenten uten annen avtale går utenfor disse reglene og attestere til utbetaling et tillegg som ikke var riktig varslet, kan konsulenten bli holdt ansvarlig for det tap oppdragsgiver med det påføres.
Svar på spørsmål 11:
Kan oppdragsgiver avvise et krav om tillegg selv om han ikke har «kontret» etter NS 8405 pkt. 8, 3. ledd?
Oppdragsgiver har i en NS 8405 kontrakt rett til å være oppdatert på hvilke tillegg entreprenøren krever. Dette fordi oppdragsgiver skal ha kontroll på kostnadene i forhold til budsjett. Ved å få tidlig varsel kan oppdragsgiver avbestille kostbare tillegg. Dersom entreprenøren ikke varsler om tilleggene i tide, vil entreprenøren normalt miste retten til å kreve betalt for de tillegg som ikke er varslet i tide.
Oppdragsgivers rett til å avvise krav om tillegg som er varslet for sent, er betinget av at oppdragsgiver varsler entreprenøren at kravet er varslet for sent «uten ugrunnet opphold» etter at han mottok varselet. Vi kaller dette å «kontre». Kontrer ikke oppdragsgiver, bestemmer pkt. 8 3. ledd at entreprenørens varsel ble sendt i tide.
Derfor, siden oppdragsgiver først i sluttoppgjøret påberoper seg at varselet var mottatt for seint, kan entreprenøren avfeie dette med å si at innsigelsen er tapt siden det ikke ble kontret i tide. Tilsvarende bestemmelse finnes i NS 8407 pkt. 5, men ikke i NS 8406.
Svar på spørsmål 10:
Spørsmål om omgjøring av tildelingsbeslutninger
Er en tildelingsbeslutning i strid med reglene om offentlige anskaffelser både kan og skal den omgjøres. Det å tildele kontrakten til en tilbyder som skulle ha vært avvist er brudd på regelverket. Tildelingsbeslutningen skal da omgjøres.
Kommunen kan derfor ikke avvise klagen alene med den begrunnelse at tildelingsbeslutningen ikke kan omgjøres. Det kommunen skulle ha gjort var å begrunne hvorfor den mener tildelingsbeslutningen ikke var i strid med regelverket, det vil si redegjøre for hvorfor den mente tilbyder var kvalifisert.
Hvorvidt en tilbyder oppfyller kvalifikasjonskrav er ofte en vanskelig vurdering, og hører under det vi kaller «innkjøpsrettslige frie skjønn». Så lenge skjønnet bygger på riktig forståelse av lover og forskrifter og kvalifikasjonskrav, korrekt forståelse av faktum, vurderingsgrunnlaget er forsvarlig forberedt slik at konklusjonen ikke fremstår som vilkårlig eller urimelig eller innebærer forskjellsbehandling, kan ikke domstolene overprøve kommunens vurderinger.
Tilbydernes muligheter når oppdragsgiver treffer ulovlige tildelinger er ordinær klage, krav om midlertidig forføydning hvor oppdragsgiver pålegges å stanse signering av kontrakt og erstatningskrav. Husk at det er frister som må overholdets, og etter at kontrakt er signert er det ikke anledning til å begjære midlertidig forføydning.
Svar på spørsmål 9:
Kan byggherren gi den dyreste delen av entreprenørens kontrakt til en konkurrent?
Har partene avtalt en Norsk Standardkontrakt har byggherren rett til å gjøre dette.Har ikke partene avtalt spesielle kontraktsvilkår som regulerer dette, plikter byggherre å betale erstatning for Snekkerens fortjenestetap.
Norsk Standard sine kontrakter har bestemmelser som gir byggherren rett til å avbestille eller pålegge endringer som innebærer en netto reduksjon av totalt vedlerlag på inntil 15%, uten å måtte betale avbestillingserstatning. Slik sett står byggherren fritt til å avbestille eller pålegge slike endringer.
Kontrakten fratar samtidig byggherre å la andre utføre jobben før kontraktsarbeidene er overtatt av byggherre. Gjør byggherre det innebærer det et kontraktsbrudd. Hvorvidt Snekkeren ved et slikt kontraktsbrudd kan kreve erstattet fortjenestetapet eller kun kreve erstattet merkostnaden ved at han må koordinere sine arbeider med Byggerens arbeider er foreløpig uavklart.
Har ikke partene avtalt noe om rett til å avbestille deler av jobben uten å betale avbestillingserstatning, har Snekkeren rett til å kreve erstattet tapet han blir påført som følge av avbestillingen.
Dersom byggherre ønsker å betale denne erstatningen ved å gi Snekkeren andre tilleggsjobber, må byggherre innhente aksept fra Snekkeren om at tilleggsjobbene skal anses som avbestillingserstatning.
Svar på spørsmål 8:
Kan entreprenøren kreve økning enhetsprisene fordi samlede tillegg overstiger 15 %.
Entreprenøren har rett til å nekte å utføre tilleggsarbeider utover 15 % av kontraktssummen med mindre oppdragsgiver aksepterer økningen av enhetsprisene.
Det er korrekt at entreprenøren plikter å utføre også omtvistede tilleggs- og endringsarbeider, men det er begrenset til der hvor økningen av samlede volum på tillegg og fradrag er mindre enn 15 % av kontraktssummen. I beregningen av hva som er 15 % tillegg må det også tas hensyn til fradragene. Det kan være poster som oppdragsgiver ikke ønsker utført eller endringer som medfører besparelser for entreprenøren. Med andre ord er det summen av tillegg og fradrag som skal legges til grunn når 15 % skal beregnes.
Entreprenøren må med andre ord være forberedt på at prosjektet i omfang kan bli økt med 15 %, men ikke mer. Entreprenøren er i sin fulle rett til å nekte å utføre arbeid utover disse 15 % dersom han ikke får aksept for tillegg i enhetsprisene, men det forutsetter at entreprenøren i forkant av prisøkningen varsler økningen.
Dersom entreprenøren varsler økning av enhetsprisene uten å få svar innen den svarfrist som er satt, er utgangpunktet at oppdragsgiver har akseptert en økning av kontraktens enhetspriser for tilleggsarbeider utover 15 % av kontraktssummen. Entreprenøren kan da fremme et krav om økte priser, men det må antas at en domstol bare vil godta en slik økning som ikke fremstår som «urimelig».
Det må imidlertid presiseres at det ikke finnes noe klar rettspraksis på dette. Det sikreste for entreprenøren er derfor å nekte utførelse av tilleggsarbeid utover 15 % av kontraktssummen inntil oppdragsgiver eventuelt aksepterer de nye enhetsprisene som entreprenøren krever. Ulempen er da at en slik melding om stopp av tilleggsarbeider lett vil medføre samarbeidsproblemer og konfrontasjon i prosjektet.
Har oppdragsgiver mottatt varsel om økning av enhetspriser fordi volumet i kontrakten blir mer enn 15 %, kan oppdragsgiver avbestille alle endringer og tillegg som overstiger 15 %. Da vil han beholde kontrollen på prosjektets kostnader.
Det er ikke uvanlig at en oppdragsgiver i kontrakten setter grensen for økning i volum til 20 eller 25 % dersom oppdragsgiver i forkant anser det som sannsynlig at det vil bli betydelige tillegg. Særlig gjelder det hvor de kan påregnes at volumet vil øke. Det er fordi han derved kan sikre seg bedre kontroll på kostandene i prosjektet.
I NS 8405, NS 8406 og NS 8407 er grensen 15 %. For underentreprisekontraktene (NS 8415, NS 8416 og NS 8417) er tilsvarende grense i standardkontraktene 20 %.
Svar på spørsmål 7:
Spørsmål om regningsarbeid etter NS 8405
Det er korrekt at entreprenøren bare har rett til det antallet timer som en taksering kommer til og det er korrekt at entreprenøren er den som må betale takseringskostnadene.
Årsaken er at entreprenøren etter NS 8405 pkt. 31 plikter å fremsende timelister «—hver uke—«. Da har byggherre en mulighet til å kontrollere den faktiske timebruken mot det mannskap som kunne registreres på byggeplassen aktuelle uke. I den grad byggherre mener det er noe feil i timelistene har han en frist på 14 dager til å komme med sine innsigelser til mottatte timelister. Den 15. dagen er timelistene å anse som akseptert og en protest på timelistene kan avvises som for seint fremmet uten å gå inn på realiteten.
Ved at entreprenøren ikke sendte ukentlige timelister – selv om det var fordi entreprenøren trodde han ville få aksept på sitt tilbud – har han i praksis fratatt byggherren anledningen til å føre kontroll med timeforbruket. Derfor kan byggherre kreve både å betale etter taksering og fordi taksering er nødvendig som følge av brudd på kontrakten fra entreprenøren er det entreprenøren som må dekke alle kostander som følge av kontraktsbruddet.
Resultatet ville være det samme også etter NS 8406 og NS 8507.
Svar på spørsmål 6:
Spørsmål om erstatning etter anbudskonkurranse
Ja, entreprenørn har mest sannsynlig rett på oppdraget og har da krav på erstatning av positiv kontraksinteresse.
Siden det er en privat anskaffelse ble partene bundet til avtalen fra det tidspunkt oppdragsgiver startet forhandlingene. Da entreprenøren leverte det alternativet tilbudet, var avtalen definitivt bindende mellom partene. Når oppdragsgiver etterpå bryter den inngåtte avtalen, får entreprenøren rett på erstatning av den fortjenesten han tapte ved ikke å få fullføre kontrakten, det vil si den positiv kontraksinteressen.
Her kunne oppdragsgiver ha valgt andre konkurranseregler som ga oppdragsgiver friheten til å forhandle. Men, så lenge det ikke var valgt slike regler er det forbudt å forhandle eller på annen måten forsøke å endre tilbudet etter tilbudsfristens utløp.
Svar på spørsmål 5:
NS 8401 / NS 8407 Prosjekteringsfeil i totalentreprise
Svaret er at kommunen i dette tilfellet må bære alle merkostnader på grunn av prosjekteringsfeilen.
Arkitekten går uansett fri fordi kravet ikke ble fremmet «uten ugrunnet opphold» etter at prosjekteringsfeilen ble oppdaget.
Det er svært vanlig i en totalentreprisekontrakt at entreprenøren overtar ansvaret for den prosjektering byggherren har foretatt. Det følger da av NS 8407 pkt. 24.2.1 at de prosjekteringsfeil som byggherren har begått frem til kontraktsinngåelsen er å anse som totalentreprenørens egne feil. Med andre ord at entreprenøren har påtatt seg ansvaret for de feil som er foretatt før kontraken med byggherre ble signert.
Det er imidlertid et unntak fra denne bestemmelsen i NS 8407 pkt. 24.2.2. Der fremgår det at dersom feilen er oppdaget og varslet før det har gått 5 uker fra kontrakten mellom byggherre og entreprenør ble signert, er det byggherre som skal bære disse kostnadene.
Svaret i vårt tilfelle er således at kommunen må dekke de feilene entreprenøren fant og hadde varslet kommunen fordi det var varslet før det hadde gått 5 uker fra kontraktsignatur.
I forhold til arkitekten har prosjekterende etter NS 8401 krav på å få varsel om mulig økonomisk ansvar på grunn av en feil i hans prosjektering «uten ugrunnet opphold». Det følger av NS 8401 pkt. 13.4, 1. setning. I dette tilfellet er arkitekten varslet om et mulig økonomisk ansvar etter 6 måneder og er åpenbart varslet for seint (prekludert). Erstatningskravet mot arkitekten var således berettiget, men erstatningskravet er tapt fordi det ikke ble varslet i tide (prekludert). Entreprenøren har således ikke anledning til å vente til sluttoppgjøret med å fremme sine motkrav mot prosjekterende.
Eneste unntak fra denne bestemmelsen er i de tilfeller hvor prosjekteringsfeilen er «grovt uaktsom». Da kan et slikt krav likevel fremmes helt frem til innsigelsesfristen for det sluttoppgjøret prosjekterende har utarbeidet.
Svar på spørsmål 4:
NS 8407 Innsigelser til sluttoppgjøret
Svaret er at byggherres tidligere fremmede innsigelser skal anses som frafalt og at byggherre nå erkjenner betalingsansvar for tillegget ved at tidligere innsigelser ikke er gjentatt.
I alle NS-kontrakter er det strenge regler knyttet til sluttoppgjør og innsigelser til sluttoppgjør. Når entreprenøren skal fremsende sin sluttoppstilling, må han gå gjennom de tilleggskrav som byggherren tidligere har avvist. Disse skal han da vurdere på nytt, og bestemmer han seg da for å holde fast på tilleggskravet må han presisere det i sluttoppstillingen. Glemmer han å gjenta det omtvistede kravet har byggherre rett til å anse tilleggskravet som frafalt.
Tilsvarende forutsettes det at byggherre foretar en ny vurdering av de protester mot et tilleggskrav som han har fremmet tidligere. Dersom byggherre ikke gjentar sin protest eller henviser til tidligere protester, har entreprenøren rett til å legge til grunn at byggherre har ombestemt seg og ikke lengre vil protestere på tilleggskravet.
Svar på spørsmål 3:
NS 8506 Tilleggskrav varslet første gang i sluttoppstillingen
NS 8406 er en kontrakt hvor det ikke er knyttet preklusjon til kravet om varsling. Det betyr at kravet normalt ikke er tapt selv om varslingsfristen oversittes. Det er kun i de tilfeller hvor tilleggskravet kan anses tapt etter alminnelige regler om passivitet at et tillegg som er varslet for sent vil kunne være tapt. Det skal mye til for at en slik situasjon oppstår.
Entreprenøren har med andre ord rett på betaling for tillegget selv om han ikke har varslet tilleggskravet i tide. Hadde partene hatt en NS 8405- eller en NS 8407-kontrakt, ville resultatet kunne være motsatt.
Svar på spørsmål 2:
NS 8405 Har entreprenøren krav på å få dekket sine merkostnader ved forseringen?
Det er ikke slik at byggherre kan bestemme hva entreprenøren har rett til å få betalt for. Dersom kravet om fristforlengelse blir avslått selv om det er berettiget, har entreprenøren rett til å velge om han vil forholde seg til en forlenget byggeperiode og tvistes om dagmulkten eller om han heller vil forsere og kreve dekket sine tilleggskostnader ved slik forsering. Forseringskostnadene som kan kreves kan dog ikke overstige det som tilsvarer dagmulkten for 4 uker tillagt 30 % (Maks 130 % av dagmulkten for 4 uker).
Svar på spørsmål 1:
NS 8405 Har byggherre krav på dagmulkt etter kontrakten?
Etter NS 8405 plikter entreprenøren å varsle at han vil påberope seg forsinket oppstart som grunnlag for å få fristforlengelse. Har ikke entreprenøren skriftlig meddelt at han krever fristforlengelse som følge av den forsinkede oppstarten, er har byggherre rett til å anse entreprenørens manglende varsling som en bekreftelse på at sluttfristen vil bli overholdt til tross for den forsinkede oppstarten. Fristen for (skriftlig) å meddele krav om fristforlengelse er «uten ugrunnet opphold».
Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at begge parter vet om at det er en forsinkelse og at begge parter er enige om at forsinkelsen skyldes byggherre.
