Sluttoppgjør i NS-kontrakter

Byggherre må sende sine innsigelser mot entreprenørens krav innen to måneder, og protester eller motkrav som ikke er fremmet innen fristen kan entreprenøren kreve avvist. Protester på tillegg må gjentas i innsigelsene for ikke å kunne avvises/prekluderes.

Formålet med reglene om sluttoppgjør er at både entreprenør og byggherre skal ha en frist til å fremme sine krav og motkrav slik at uløste problemstillinger bli stående. Det betyr at entreprenør plikter å ta stilling til hva han til slutt vil kreve. Han kan ikke la noen krav bare bli liggende og ta disse frem ved en senere passende anledning.

Tilsvarende gjelder byggherre. Byggherre har en frist til å ta stilling de protester han vil fremme mot entreprenørens endelig krav. Den samme fristen gjelder for å fremme motkrav slik som krav om dagmulkt eller krav om erstatning for påført skade.

Når entreprenøren har sendt sin sluttoppstilling med sluttfaktura, og byggherre har fremmet sine innsigelser og motkrav, er den eventuelle tvisten definert. Entreprenøren kan ikke øke sitt krav senere eller byggherre fremme økte motkrav etter dette tidspunkt.

Reglene om sluttoppgjør er like for NS 8405, NS 8406 og NS 8407 med underentrepriser med noen unntak som vises til nedenfor.

Det er ikke tilstrekkelig at entreprenøren lager en sluttoppstilling om han ikke samtidig lager en sluttfaktura. Det har ingen betydning å sende over en sluttoppstilling uten at det også fremmes en sluttfaktura.

Sluttfakturaen skal merkes «Sluttfaktura» omfatte alle krav entreprenøren kreves som ikke er betalt tidligere. Entreprenøren kan ta forbehold i sluttfakturaen, men forbeholdene kan kun gjelde konkrete forhold som skyldes at entreprenøren ikke har fått alt underlag så langt – for eksempel sluttfaktura fra en av sine underentreprenører. Generelle forbehold er ikke gyldige og vil ikke ha betydning.

Sluttoppstillingen som skal finnes vedlagt sluttfakturaen skal omfatte alle krav entreprenøren mener å ha. Sluttoppstillingen skal skille mellom det som er krav som følger av kontrakten og de krav som skyldes tilleggsbestillinger eller endringer.

Dersom det foreligger fakturerte krav som byggherre ikke har betalt, må det fremgå av sluttoppstillingen at disse tilleggskravene fastholdes. Dersom ubetalte tilleggskrav ikke er gjentatt eller vist til i sluttoppstillingen har byggherre rett til å anse disse som frafalt. Glemmer entreprenøren å gjenta en omtvistet tilleggsfaktura i sin sluttoppstilling har byggherre rett til å anse aktuelle tilleggsfaktura som frafalt.

Byggherre plikter å komme med sine eventuelle protester mot de krav entreprenøren har fremmet på to måneder etter å ha mottatt sluttfaktura med sluttoppstilling. Fristen på to måneder løper fra sluttfaktura med sluttoppstilling er mottatt uten hensyn til når sluttfakturaen er datert. Fristen begynner ikke å løpe dersom sluttfakturaen mangler.

Det er tilstrekkelig om byggherre fremmet sitt krav om dagmulkt første gang i forbindelse med innsigelsene til sluttoppgjøret. Det samme gjelder andre motkrav som krav om erstatning eller endre krav.

Derimot er det ikke tilstrekkelig at byggherre tidligere har protestert på en tilleggsfaktura. I den grad byggherre vil holde fast på en protest han tidligere har fremmet for entreprenøren, må han gjenta protesten i sine innsigelser til sluttoppgjøret. Blir ikke en tidligereprotest til en faktura gjentatt eller henvist til i innsigelsene til sluttoppgjøret skal den tidligere protesten anses som frafalt. Da foreligger det et forsettlig betalingsmislighold.

Entreprenøren skal fremme sin sluttfaktura innen to måneder fra overtagelse. Det har imidlertid liten konsekvens om denne fristen blir oversittet. Da må eventuelt byggherre fremme krav om sluttfaktura og gi entreprenøren en 14 dagers frist med å fremme denne. Først etter en oversittelse av en slik tilleggsfrist vil forsinkelsen få konsekvenser.

Om derimot byggherre oversitter sin frist – om så det er med en dag – så kan entreprenøren kreve byggherres innsigelser og motkrav avvist på formelt grunnlag.

Foreligger det en oversittelse av en frist, har det liten betydning med mindre den andre part ikke påberoper seg preklusjon. Preklusjon – eller det å avvise et krav eller et motkrav som følge av at det er fremmet for sent – kommer ikke automatisk. Den som vil påberope seg motpartens forsinkelse må aktivt og skriftlig meddele at han krever kravet eller motkravet avvist. Se her f.eks. NS 8405 pkt. 8, 3.ledd.

Dersom partene – uforbeholdent – går inn i realitetsdrøftelser uten å påberope seg preklusjon, må et legges til grunn at retten til preklusjon er frafalt. Hva som skal til for å påberope seg realitetsdrøftelser vil måtte vurderes konkret.

I NS 8405/-15 og i NS 8407/-17 vil entreprenøren har en absolutt frist på 8 måneder fra overtagelse til å fremme sitt krav overfor forliksrådet eller tingretten. For NS 8406/-16 er det ingen tilsvarende frist.

Dersom entreprenøren bruker to måneder på å fremme sin sluttfaktura og byggherre bruker to måneder med å komme med sine innsigelser, har det gått fire måneder av 8-måneders fristen. Ved da å holde et par møter om sluttoppgjøret kan det fort gå ytterligere 2-4 måneder. Da kan fristen til å fremme et omtvistet tilleggskrav være løpt ut.

Det er ikke ukjent at noen oppdragsgivere – byggherrer eller hovedentreprenører – forsøker å hale ut diskusjonene om sluttoppgjøret nettopp for at denne fristen skal gå ut.

Er 8- måneders fristen fra overtagelse løpt ut uten at entreprenøren har tatt ut forliksklage eller stevning, vil entreprenøren ha tapt alle sine krav på tillegg uten hensyn til om disse tilleggene er berettigede eller ikke. Det er imidlertid bare kravene på omtvistede tillegg som er tapt. Ubetalte kontraktskrav – for eksempel ikke betalte avdrag – vil ikke bli påvirket av denne fristen.

Vi bistår klienter over hele landet.