Reglene om styreansvar i aksjeselskaper følger av aksjeloven § 17-1. Styreansvaret innebærer at enten daglig leder, styreleder eller det enkelte styremedlem kan komme i personlig ansvar og bli erstatningsansvarlig. Ansvaret kan også rettes mot medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier, men dette er mindre praktisk enn forannevnte. Det kan også rettes ansvar mot de som medvirker til slik skadevolding.
Personlig ansvar
Vilkåret for å komme i ansvar personlig er at vedkommende har handlet uaktsomt eller forsettlig i egenskap av å for eksempel være styreleder eller styremedlem. Det er et personlig og individuelt ansvar og utgangspunktet er at vedkommende må vurderes ut fra sin kunnskap om den faktiske situasjon på det aktuelle tidspunkt. Det må videre foreligge et økonomisk tap som følge av den skadevoldende handlingen.
Personlig ansvar kan også rettes mot aktører som handler på vegne av virksomhet som ikke er organisert som et aksjeselskap for eksempel et enkeltpersonforetak eller et NUF. Kravet følger da av alminnelig erstatningsrett men vilkårene for ansvar er de samme som referert over. Vedkommende må også her ha forholdt seg uaktsomt eller forsettlig for å bli holdt ansvarlig.
Det vi har sett i de saker vi har bistått innen byggebransjen, er at det fra selskapet ofte er hovedfokus på det utførende arbeid og mindre fokus på den interne selskapsdriften som det administrative, økonomiske og driftsmessige. Det hjelper lite å utføre mye arbeid som for eksempel snekker dersom en ikke har kontroll på økonomi, ansvar og drift i selskapet. Et krav og en tvist mot selskapet herunder med personlig ansvar kan bidra til at selskapet ikke overlever en slik prosess.
Eksempler
Et klassisk eksempel hvor ansvar kan være aktuelt, er hvor en i styret er kjent med at selskapet er insolvent og driver for kreditors regning. Dersom styret ikke foretar seg noe for å styrke selskapets økonomi eller begjære oppbud kan det bli aktuelt å rette et personlig ansvar mot vedkommende personlig når selskapet senere begjæres konkurs og leverandøren eller underentreprenøren ikke har fått oppgjør og er påført et tap.
Dersom en underentreprenør inngår en kontrakt med et selskap som er i en slik situasjon, uten at det foreligger eller gis informasjon om virksomhetens situasjon, vil det kunne være uaktsom at kontrakt inngås og at arbeidet utføres uten. Selskapet har i dette tilfellet ikke mulighet for dekning av vederlag og kontrakt skulle ikke vært inngått. Dersom selskapet er nystartet vil det i et slikt tilfelle ikke foreligge tilstrekkelige økonomiske opplysninger om selskapet og kreditor vil her være i uvitenhet om situasjonen og det tapet han påføres. De frarøves på denne måte mulighet til å kreve kontant betaling eller forskudd. En byggherre vil frarøves muligheten til å holde vederlag tilbake for mangler. Det vil i disse tilfeller være aktuelt å fremme krav om personlig ansvar særlig dersom det blir åpnet konkurs hos debitorr.
I en dom avsagt av Frostating lagmannsrett i 2013 (RG 2013 975) ble det idømt personlig ansvar mot styreleder og daglig leder etter konkurs i et aksjesselskap som oppførte boliger. Det ble reist erstatningskrav fra to leverandører. Langmannsretten fant at daglig leder og styreleder hadde opptrådt uaktsomt ettersom de lot aksjesselskapet motta arbeid etter at det var blitt insovlent.
Et annet eksempel hvor personlig ansvar kan aktualiseres, er dersom en totalentreprenør engasjerer en underentreprenør som utfører arbeidet så dårlig at det enten må gjøres på nytt eller utbedres. Dersom underentreprenøren forholder seg passiv til krav om utbedring fra hovedentreprenøren kan det medføre at retten bedømmer forholdet som uaktsomt og i visse grovere tilfeller som grovt uaktsomt. Sistnevnte kan være når underentreprenøren lover utbedring og ingenting skjer. Hoved entreprenør kommer i slike situasjoner i forsinkelse og i ansvar overfor byggherre og manglene må også etter hvert utbedres av andre. Dersom underentreprenør ikke betaler kostnadene ved slik utbedring og senere går konkurs eller ikke har tilstrekkelige midler til å gjøre opp for seg, kan det være aktuelt å fremsette et krav om personlig ansvar.
Codex Advokat har bistått klienter i tilsvarende saker som eksemplene ovenfor og vunnet frem med krav om personlig ansvar i retten.
Styrets oppgave
For de som sitter i et styre i et aksjeselskap i byggebransjen er det viktig å merke seg at det er et betydelig ansvar som aktivt må følges opp. Det vises til at styret skal arbeide etter gjeldende regelverk og er pålagt en rekke funksjoner og ansvar etter aksjeloven. Styret forvalter selskapet og skal sørge for forsvarlig organisering og tilsyn av virksomheten iht. lov og vedtekter. Styret har også en kontrollfunksjon og en opplysningsplikt. Det er viktig at styremedlemmer er godt orientert om virksomheten, om regelverk og arbeider på en slik måte at de ikke kan komme i personlig styreansvar.
Et styre kan ikke gjøre gjeldende og vil ikke bli hørt med at de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap. Styremedlemmene plikter i såfall å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om regelverk, fagområde el. Manglende kompetanse eller kvalifikasjoner fører ikke til mildere vurdering. Det er videre klart at et styremedlem ikke kan påberope seg sykdom eller manglende utdannelse. Særlige kvalifikasjoner kan imidlertid skjerpe ansvaret. Hvert enkelt styremedlem har her et selvstendig ansvar. For å vurdere om det foreligger ansvar må det stilles spørsmål om hvilke forventninger det med rimelighet kan stilles til et normalt og samvittighetsfullt styremedlem i tilsvarende situasjon. Det er på det rene at det kan tillates en viss feilmargin før ansvar. Dersom styreleder ikke gjør jobben sin må øvrige styremedlemmer gripe inn. Styret må skaffe seg oversikt og kunnskap om en faktisk situasjon. Styret kan ikke dekke seg bar revisor, de må foreta selvstendige vurderinger ift. virksomhetens økonomi.
Det er blitt vanlig å tegne forsikring som dekker eventuelle krav om personlig ansvar.
Det gjøres også oppmerksom på at et styremedlem også kan pådra seg straffeansvar etter aksjeloven kapittel 19. Dette kommer i tillegg til et eventuelt erstatningsrettslig ansvar. Reaksjonen er bøter eller fengsel inntil 1 år.
