ENTREPRISERETTSADVOKATER

SPESIALISERTE ADVOKATER

En del av
Codex Advokat

Ring oss: 22 93 38 50

ENTREPRISERETTSADVOKATER

En del av Codex Advokat

Får du betalt for forsering?

Det er et klassisk problem at entreprenøren blir bedt om å hente inn igjen en forsinkelse ved at andre entreprenører er forsinket. Byggherren krever at forsinkelsen hentes inn igjen ved å sette på mer ressurser. Den lojale entreprenør øker sin innsats, men fordi han gjør det formelt uriktig har han ikke krav på å få dekket sine merkostnader.

Av Codex Advokat og Entrepriserettsadvokater.no

7. desember 2017

Det innebærer at entreprenøren bærer ekstra kostnader som han ikke får betalt for. Det å miste retten til disse merkostnadene går direkte på bunnlinjen i regnskapet. Derfor er det langt viktigere å forbedre rutinene på å få dekket slike merkostnader enn å øke omsetningen.

1. «Forsering» kan alltid pålegges entreprenøren

Både NS 8405 og NS 8407 gir oppdragsgiver rett til å pålegge entreprenøren plikt til å forsere. Det kan skje selv om det ikke foreligger forsinkelse eller det kan skje ved at oppdragsgiver har behov for å hente inn igjen en forsinkelse fra en annen entreprenør.

Merk derfor at dersom det på et byggemøte eller det fra oppdragsgivers byggeleder kreves at det settes inn mer ressurser for å overholde en frist, foreligger det ikke forsering som gir rett til å få dekket sine merkostnader ved å etterfølge ønsket. Da foreligger det bare en velvilje fra entreprenøren for å tilfredsstille sin oppdragsgiver, og denne velviljen kan oppdragsgiver betale for om han vil. Oppdragsgiver er imidlertid ikke forpliktet til å dekke slike ekstra kostander.

2. Når foreligger det forsering som byggherren plikter å betale for?

Det foreligger imidlertid bare forsering med rett til å få dekket forseringskostnader i to situasjoner:

(1) At det er gitt et skriftlig pålegg om å forsere fremdriften signert eller sendt av oppdragsgivers oppgitte kontaktperson i kontrakten

(2) At oppdragsgiver har avslått et ellers berettiget avslag om fristforlengelse

Den første situasjonen – at oppdragsgivers kontaktperson i kontrakten skriftlig gir pålegg om forsering – er svært lite vanlig.

Derimot er det svært vanlig at en prosjektleder, eller annen representant for oppdragsgiver, legger et sterkt press på entreprenøren for å hente inn igjen en forsinkelse. For eksempel skal et nytt skolebygg tas i bruk 15. august til nytt skoleår.

Det er ikke tilstrekkelig verken at oppdragsgivers representant muntlig eller i byggemøte forlanger at entreprenøren skal sette på mer ressurser for at entreprenøren har rett på dekning av sine merkostnader. Det er ikke avgjørende om et slikt ønske fremkommer av et byggemøtereferat eller ikke.

Dersom entreprenøren setter på mer ressurser og pådrar seg mer kostnader uten at kravene i (1) eller (2) er oppfylt, er det bare av velvilje at oppdragsgiver vil dekke for hele eller deler av disse merkostnadene.

Er oppdragsgivers prosjektleder innleid etter NS 8402 som prosjektleder, går prosjektlederen utenfor sine fullmakter og kan gjøres erstatningsansvarlig om han i sluttoppgjøret betaler ut hele eller deler av disse merkostnadene uten å innhente eksplisitt samtykke fra sin oppdragsgiver for en godtgjørelse som ikke oppdragsgiver er forpliktet til å betale.

3. Hvordan bør entreprenøren varsle forsering

I de praktisk mest relevante tilfeller er det tale om å hente inn igjen en forsinkelse som skyldes andre.

Entreprenøren må først varsel at han har fått forsinket tilkomst i forhold til sin opprinnelige fremdriftsplan (Se her 10 tabber: (2) Fremdiftsplaner). I sin avviksmelding skal entreprenøren da kreve «Fristforlengelse», «Dekning av merkostnader til rigg, drift, m.v.» og «Irrasjonell drift».

I de fleste tilfeller vil han da få avslag på sitt krav om forlenget byggetid. Da skal entreprenøren melde forsering og dekning av de samme kostnadene som ved fristforlengelse. Først da vil entreprenøren på sikker måte kunne iverksette tiltak som påfører ham merkostnader og hvor vil ha en ubetinget rett til å få dekket sine merkostnader hos oppdragsgiver.

Her kan det være praktisk å benytte våre skjemaer for varsling som gratis kan lastes ned på www.entrepriserettsadvokater.no.

4. Riktig varsling gir sikkerhet og forbedret resultat

Dersom entreprenøren får ett nytt oppdrag øker han omsetningen, men ikke nødvendigvis fortjenesten.

Fortjenesten er det som står igjen når alle kostnader er dekket inklusive administrasjon m.v. Normalt ligger fortjenesten på 2 – 5 % av omsetninger for entreprenører.

De kostnadene entreprenøren har på å sette inn ekstra ressurser i form av overtid, innleid mannsakp, mer maskiner m.v. er kostnader som uansett er pådratt. Poenget er å ha rutiner for å varsle disse merkostnader på en slik måte at entreprenøren har rett til å få dekket disse inndekket.

Dersom entreprenøren har en fortjeneste på 5 % i sitt regnskap – og sitter med kr. 50.000,- i merkostnader som følge av sin ekstra innsats som han ikke får dekket – må han øke sin omsetning med kr. 1 mill. for å dekke inn igjen sitt tap. Det illustrerer hvor viktig rutinene riktig varsling vil være for selskapets resultat.

I tillegg vil særlig underentreprenøren være prisgitt at hovedentreprenøren tjener penger på sitt oppdrag for at hovedentreprenøren «frivillig» vil være med på å dekke underentreprenørens merkostnader.

Ved å benytte våre skjemaer for varsling vil riktig varling kunne gjennomføres.

Oslo, 22. oktober 2014

Helge A. Tryti

Advokat/partner

Vi bistår klienter over hele landet.

Vår entrepriseavdeling bistår mellomstore utbyggere, entreprenører, konsulenter, håndverkere og byggherrer. Trenger du kompetanse innen kontrakter, totalentreprise, utførelsesentreprise, offentlige eller private anskaffelser? Vi hjelper deg!

Kontakt våre advokater:

Eller still ditt spørsmål her:

Hvorfor velge oss?

  • Din sak i fokus
  • Landsdekkende
  • 20 års erfaring
  • Spesialiserte advokater