ENTREPRISERETTSADVOKATER

En del av Codex Advokat

Les mer om og meld deg på våre kurs her!

Direktekrav mot tidligere kontraktledd er brått blitt mye vanskeligere

Er du en av oss som har trodd at byggherre eller oppdragsgiver kan fremme direktekrav mot entreprenørens underentreprenører eller underleverandører, la oss kalle det tidligere kontraktsledd. Da må du tro om igjen. Høyesterett har nemlig i en nylig dom (HR-2018-2256-A) bestemt at det ikke er så enkelt som vi har trodd. Men det finnes enkle løsninger. Vi begrenser oss nå til avtaler mellom næringsdrivende. Forbrukere har rett til å fremme direktekrav gjennom lovgivningen. Den retten består. Her ser vi på de næringsdrivendes adgang til å rette direktekrav.

Av Codex Advokat og Entrepriserettsadvokater.no

25. januar 2019

Tenk deg at totalentreprenøren går konkurs etter overlevering. Byggherren har fått et ferdig bygg eller anlegg. Oppdages det mangler kan ikke byggherre rette noe krav mot totalentreprenøren. Spørsmålet er om byggherre i stedet kan rette kravet direkte mot den skyldige underentreprenøren eller underleverandøren (tidligere kontraktledd). Problemstillingen er nøyaktig den samme når totalentreprenøren har engasjert en underentreprenør, som etter overlevering går konkurs. Kan totalentreprenøren da rette krav direkte mot underentreprenørens underentreprenører/leverandører?

Før jeg kommenterer høyesteretts dom, la meg først kommentere kort noen forutsetninger vi alle kan akseptere må være oppfylt for at direktekrav skal kunne aksepteres.

Vanlige vilkår for direktekrav

For det første bør den som retter et direktekrav til noen forventes å reklamere til vedkommende innen rimelig tid etter at den som fremmer direktekravet fikk eller burde ha fått kunnskap om kravet. På dette punkt ser vi i praksis ulike modeller, uten at vi problematiserer dette her.

For det andre bør det være et vilkår at det tidligere kontraktleddet ikke skal ha større ansvar ovenfor den som retter et direktekrav enn det kontraktleddet hadde ovenfor sin oppdragsgiver/kontraktsmotpart. I dette ligger at dersom kontaktleddet har gjort opp med sin kontraktsmotpart, eller kontraktsmotparten av en annen grunn har tapt retten til å fremme kravet mot kontraktleddet, skal heller ikke andre kunne fremme det samme kravet som et direktekrav.

Ingen ulovfestet direktakravsadgang i bygg- og entrepriseretten

Vi har mange trodd at det eksisterer en ulovfestet entrepriserettslige bakgrunnsrett som gir aktører i bygg- og anleggsbransjen rett til å fremme direktekrav mot tidligere kontaktledd. Nå har altså Høyesterett i avgjørelse HR-2018-2256-A sagt at det er feil.

Avgjørelsen er allerede blitt kritisert, men inntil Høyesterett sier noe annet er det altså ingen automatisk adgang til å fremme direktekrav mot tidligere kontaktledd i bygg- og anleggsbransjen.

La oss derfor se på hvordan aktørene i praksis kan komme rundt dette problemet.

Partene må avtale rett til direktekrav

Lovlige avtaler trumfer bakgrunnsrett. Mellom næringsdrivende er det avtalefrihet på dette punkt, og det er nå naturlig å avtale en rett til å fremme direktekrav. Flere av Norsk Standard sine kontrakter har allerede vilkår som legger opp til at oppdragsgiver skal ha rett til å fremme direktekrav ovenfor kontraktsmotpartens underentreprenører/underleverandører. Problemet med disse vilkårene er at de bare gjelder mellom partene. Vilkår avtalt mellom to parter binder ikke parter som ikke er en del av avtalen. Underentreprenørene/underleverandørene er mao. ikke bundet av dette avtalevilkåret mellom de to andre partene. Slik sett gir vilkårene en falsk trygghet. Skal oppdragsgiver få rett til å fremme direktekrav mot tidligere kontraktledd, må det inngås en slik avtale direkte med det aktuelle kontraktleddet.

For illustrasjon siterer jeg her NS 8405 pkt. 37 som lyder slik:

«37 Direktekrav mot entreprenørens kontraktsmedhjelpere

Byggherren har rett til å benytte sine mangelskrav, jf. punkt 36, direkte mot entreprenørens kontraktsmedhjelpere i samme grad som mangelen kunne vært gjort gjeldende av entreprenøren. Byggherren har bare rett til å gjøre slikt krav gjeldende så fremt det må anses godtgjort at kravet ikke kan gjennomføres mot entreprenøren, eller det i høy grad er blitt vanskeliggjort på grunn av konkurs eller annen klar insolvens.

Kontraktsmedhjelperen har rett til å motregne overfor kravet i den utstrekning dette er tillatt etter gjeldende rett.

Byggherrens krav mot entreprenøren faller bort i den grad oppgjør fra kontraktsmedhjelperen gir dekning for kravet.

Vil byggherren gjøre gjeldende et krav mot entreprenørens kontraktsmedhjelper, må han ha reklamert overfor entreprenøren i henhold til bestemmelsene om reklamasjon i 36.6, 36.7 og 36.8.

Entreprenøren skal varsle sine kontraktsmedhjelpere om byggherrens krav etter dette punkt.»

Bestemmelsen i seg selv er god og balansert. Problemet er at det ikke binder kontraktsmedhjelperen. Løsningen er imidlertid relativt enkel:

Oppdragsgiver må kreve at de som skal arbeide i prosjektet under seg, må signere på en avtale som gir oppdragsgiver rett til å fremme direktekrav mot seg. Oppdragsgiver bør utforme standard avtalevilkår om dette og kreve at kontraktsmotparten får kontraktleddet til å signere på vilkåret og overleverer avtalen til oppdragsgiver. Med andre ord, nok en detalj å huske på når det inngås kontrakter.

Dette er relativt enkelt, men her som ellers bør slike kontraktsvilkår kvalitetssikres av advokat og vurderes konkret opp mot de aktuelle prosjektene.

 

 

Vi bistår klienter over hele landet.

Tine Granlund. Foto

Vil du lære mer om oss?

Codex Advokat er et hurtig voksende advokatfirma, med en spesialisert profil. Vi er over 80 medarbeidere, og har en stor eiendom- og entrepriseavdeling på 17 advokater.

Snakk med oss

Eller still ditt spørsmål her:

Hvorfor velge oss?