ENTREPRISERETTSADVOKATER

SPESIALISERTE ADVOKATER

En del av
Codex Advokat

Ring oss: 22 93 38 50

ENTREPRISERETTSADVOKATER

En del av Codex Advokat

Styrets fullmakt

Som styremedlem i et borettslag/eierseksjonssameier blir en fort stilt ovenfor situasjoner hvor det reises spørsmål om å bruke penger på et vedlikeholdsprosjekt, rehabiliteringsprosjekt eller utvidelse av bygningsmassen.

Av Codex Advokat og Entrepriserettsadvokater.no

21. juni 2018

Styret har i kraft av lov rett og plikt til å treffe alle avgjørelser som ikke gjennom lov eller vedtekter krever samtykke/beslutning fra andre. Som hovedregel kan styret treffe alle vedtak som gjelder små og større vedlikeholdsoppgaver, rehabiliteringsprosjekter el. så lenge arbeider iverksettes for å ivareta bygningenes opprinnelige stand. Er taket modent for utskifting, kan styret beslutte utskifting, selv om det er en stor kostnad i forhold til de vanlige vedlikeholdsutgiftene i laget. Uvanlige vedlikeholdsoppgaver, påbygging eller omgjøring derimot må styret ikke arbeide med uten samtykke fra generalforsamlingen eller sameiemøtet.

Reglene i Burettslagslova og Eierseksjonslova

Reglene i Burettslagslova og Eierseksjonslova er så godt som like med tanke på styrets kompetanse. De kan i praksis gjøre alt som er i sameiets eller borettslagets interesse så lenge det er i tråd med lov, forskrifter, vedtekter og vedtak i generalforsamlingen/sameiermøtet.

Burettslagslova § 8-9 og Eierseksjonslova § 30 bestemmer at styrene trenger samtykke fra generalforsamlingen/sameiermøtet i saker som gjelder:

«ombygging, påbygging eller andre endringar av bygg eller grunn som etter tilhøva i laget går ut over vanleg forvaltning og vedlikehald».

Grense mellom «vanleg forvaltning og vedlikehald» og større arbeider

Det går en grense mellom «vanleg forvaltning og vedlikehald» og det vi kan kalle «uvanlige» tiltak. Ren daglig drift ligger klart innenfor styrets kompetanseområde. Det samme gjelder mindre oppdukkende oppgaver så som å reparere mindre skader, skifte ut bygningskomponenter når disse er utslitt, reetablering av uteplasser etter vinterens snømåking og lignende. Det samme gjelder utskifting av større bygningskompoenter så som tak, solirør ol., selv om det er snakk om store kostnader, så lenge det skjer i forbindelse med normal utskiftnig av kompoentene på grunn av alder og slitasje.

Så fort det er snakk om bygging av nye bygninger, påbygg, endringer eller flytting av vegger på loft, i kjeller, bygging rundt søppelkasser og lignende, er det med en gang mer usikkert om styret trenger generalforsamlingens samtykke.

For å unngå å sette dette på spissen bør det lages en vedlikeholdsplan som vedtas av generalforsamlingen slik at styret kan forholde seg til denne gjennom året eller i planens virketid som gjerne kan være 3 til 5 år.

Arbeider som ikke er beskrevet i planen og som burde ha stått der eller er av mer unormal karakter, bør styre vente med å arbeide med til generalforsamlingen har gitt sitt samtykke. Dette gjelder alltid når arbeidet innebærer økonomisk ansvar eller utlegg på mer en 5 % av de årlige felleskostnadene og tiltaket er av uvanlig karakter.

  • Les mer om sameier og borettslag her.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vår entrepriseavdeling bistår mellomstore utbyggere, entreprenører, konsulenter, håndverkere og byggherrer. Trenger du kompetanse innen kontrakter, totalentreprise, utførelsesentreprise, offentlige eller private anskaffelser? Vi hjelper deg!

Kontakt våre advokater:

Eller still ditt spørsmål her:

Hvorfor velge oss?

  • Din sak i fokus
  • Landsdekkende
  • 20 års erfaring
  • Spesialiserte advokater