Vi har i en annen artikkel beskrevet hvordan tilbud til forbrukere bør utformes. Mye av det samme gjelder når det det skal utformes tilbud til næringsdrivende. Det er imidlertid noen forskjeller, så vi går gjennom punktene også her.
Det er noen standard fraser alle må ha med.
Priser er oppgitt eks. mva. Vi krever fortløpende betaling. Vi forutsetter rasjonell drift. Vi har ikke ansvar etter byggherreforskriften, etc. etc.
Disse frasene kommer gjerne i litt tilfeldig orden og dekker bare litt av det som må sikres gjennom tilbudet.
Kontraktsvilkår – Standardkontrakter
Det å skrive en fullstendig entreprisekontrakt er svært krevende. Derfor velger de fleste å avtale at et sett med standardvilkår, typisk de vi finner i Norsk Standard 8405, 8415, 8407, 8417, 8406 og 8416 skal gjelde mellom partene. Entreprenøren bør ta kontroll over hvilken standardkontrakt som skal gjelde allerede ved utformingen av tilbudet. Ønsker entreprenøren at NS 8406 skal gjelde, bør han typisk skrive at tilbudet forutsetter at NS 8406 skal gjelde.
På denne måten blir en lang rekke av de vilkår som må inn i tilbudet tatt inn og ivaretatt på en god og balansert måte.
Selv om tilbudet legger opp til at en bestemt standardkontrakt skal gjelde, vil ikke standardkontrakten løse alle spørsmål. Det er fremdeles en rekke forhold partene må avtale konkret, og disse forholdene bør entreprenøren ta kontroll over allerede i tilbudet.
Entreprenørens leveranse, hva entreprenøren skal levere, når og hvor
Alle vet at partene må avtale hva entreprenøren rent faktisk skal levere, hvor og når det skal leveres. Likevel ser vi ofte ufullstendige beskrivelser som åpner for tolkning av hva entreprenøren skal levere og hva entreprenøren ikke skal levere. Slikt fører fort til tvister.
Den beste forsikring mot tvister er derfor en klar og uttømmende beskrivelse av hva entreprenøren skal levere, når og hvor.
Det er typisk lurt å presisere hvilke materialer og utstyr entreprenøren skal levere. Er det rimeligste type fra Biltema, eller kvalitetsprodukter fra en merkebutikk. Det er videre lurt å presisere hva entreprenøren ikke skal levere. Hvor går grensesnittet til andre entpreprenører? Skal entreprenøren grave ut byggegropen, eller bare ordne grunnmur? Skal entreprenøren skaffe til veie og bekoste alt av materialer, eller skal byggherre levere deler av materialene? Hvem skal prosjektere arbedet? Er det leveranser som ligger i grenseland av hva entreprenøren kan levere bør det presiseres hva som ikke leveres.
Hva byggherre skal levere, når og hvor
Også byggherren skal tidvis levere noe.
I den grad byggherren skal utføre grunnarbeider selv, eller utføre andre deler eller levere materialer selv, er det viktig at dette fremgår klart og uttømmende av tilbudet fra entreprenøren.
Det er da lurt å presisere når og hvordan dette forventes levert. Leverer byggherren på annen måte eller forsinket får entreprenøren krav betalt for forsinkelse, plunder og heft entreprenøren blir påført som følge av byggherrens leveranse.
Partsrepresentanter, tillegg og endringer
I nesten alle byggeprosjekter oppdages det forhold som innebærer at det opprinnelige prosjektet blir endret. Da må noen ta ansvar for å bestille endringen og ta i mot bestillingen. Hvem som skal ha slik fullmakt må avklares. Entreprenøren bør allerede i tilbudet si hvem som skal være partsrepresentant for entreprenøren. Det reduserer faren for misforståelser og gir tilbudet et navn, et ansikt byggherre kan forholde seg til.
Alle varsler og avtaler om tillegg/endringer skal gjøres mellom partenes representanter.
Hvem som er partsrepresentanter må klart angis i tilbudet.
Pris, hvor mye entreprenøren skal få betalt
Er det ikke avtalt hvor mye entreprenøren skal få betalt, kan entreprenøren kreve betalt etter reglene om regningsarbeid. Det vil si få dekket sine dokumenterte kostnader med et rimelig påslag. De fleste foretrekker imidlertid mer forutsigbarher rundt pris, og der det er mulig bør entreprenøren gi et tilbud på fastpris eller enhetspriser som kommer til anvendelse på faktiske mengder.
Tilbyr entreprenøren fast pris trenger ikke entreprenøren dokumentere kostnadene på samme måte.
Frister og dagmulkt
Partene velger selv om de vil avtale dagmulktbelagte frister og aar ikke partene avtalt dagmulkt, kan byggherren ikke kreve dagmulkt. Merk dere at der det avtales at en bestemt standardkontrakt skal komme til anvendelse, vil det der kunne ligge bestemmelser om dagmulkt.
Hvorvidt det lønner seg med dagmulkt eller ikke varierer fra kontrakt til kontrakt. Det er derfor viktig å være bevisst på om det skal tilbys vilkår om dagmulkt eller ikke.
Dagmulkt må alltid kobles til en tidsfrist.
Er ikke annet avtalt er det bare sluttfristen som er dagmulktbelagt.
HMS og Byggherreforskriften
Entreprenøren bør presisere at entreprenøren kun tar ansvar for eget HMS arbeid. Dersom byggherre ønsker at entreprenøren skal ha ansvar/roller byggherren har etter byggherreforskriften er det noe entreprenøren bør ta ekstra betalt for.
Ønsker du bistand til å kvalitetssikre dine kontraktsdokumenter, tilbud, avtaler, varsler, sluttoppstillinger etc?
Vi har laget et mal som kan lastes ned og brukes gratis. Er du usikker på om malen passer ditt behov kan du velkommen til å ta kontakt for en gratis prat.
