Modellen i Norsk Standard sine standardkontrakter
I Norsk Standard sine standardkontrakter har det lenge vært 2 klare vilkår som må være oppfylt før entreprenører kan stanse sine arbeider.
- For det første må betalingsmisligholdet være «vesentlig».
- For det andre må entreprenøren, før entreprenøren faktisk stanser arbeidene, varsle forbruker at vil stanse arbeidene dersom betalingsmisligholdet ikke opphører innen 24 timer.
Det «vanskelige» vilkåret er «vesentlig betalingsmislighold». Hva skal til før betalingsmisligholdet er «vesentlig»? Dette må vurderes konkret, og vi har ingen enkle tommelfingerregler. Noen hevder at tilbakehold av 25 – 30 % av kontraktsummen er «vesentlig», men det er normalt ikke så enkelt. Vi går ikke nærmere inn på dette vilkåret i denne artikkelen.
Modellen i forbrukerentreprisene
I forbrukerentreprisene er det ikke Norsk Standard som gjelder, det er Bustadoppføringslova eller Håndverkertjenesteloven. Begge lovene har regler som gir entreprenøren rett til å stanse arbeidene ved betalingsmislighold. La oss se nærmere på vilkårene i disse reglene.
Håndverkertjenesteloven § 42
I Håndverkertjenesteloven er regelen inntatt i § 42 første ledd. Regelen sier:
«Skal det betales på forskott eller i deler under utføringen av tjenesten, og betaler ikke forbrukeren i rett tid, kan tjenesteyteren stanse arbeidet i påvente av betaling. Er utføringen påbegynt, skal tjenesteyteren likevel i rimelig utstrekning utføre arbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.»
Eneste vilkår for å stanse arbeidene er at forbrukeren ikke betaler iht. avtale om forskuddsbetaling. Det er ikke noe vilkår at betalingsmisligholdet er «vesentlig» eller av en annen kvalifiserende størrelse. Det er heller ikke noe vilkår at entreprenøren sender skriftlig varsel før stansen igangsettes. En nyttig regel å være klar over.
Vi anbefaler uansett at entreprenøren sender et skriftlig varsel til forbrukeren og gjør forbruker oppmerksom på at den konstaterte manglende betalingen fører til at arbeidet stanser opp. På den måten blir det enklere i ettertid å forklare hvorfor arbeidene stanset opp, slik at ikke forbruker kan snu situasjonen rundt og si at det var stansen som førte til at betalingen stanset opp.
Bustadoppføringslova § 56
I Bustadoppføringsloven er regelen inntatt i § 56 første ledd. Regelen sier:
«Betaler forbrukaren ikkje avtalt avdrag eller forskot på entreprenørens vederlag til rett tid, kan entreprenøren gje forbrukaren varsel om stansing. Betaler ikkje forbrukaren snarast råd etter at han har motteke eit slikt varsel, kan entreprenøren stanse arbeidet. Entreprenøren skal likevel i rimeleg omfang sikre utført arbeid og materialar og utstyr som finst på byggjeplassen. § 58 tredje ledd gjeld tilsvarande.»
Heller ikke her er det krav om at betalingsmisligholdet er «vesentlig» eller av en annen kvalifiserende størrelse. Entreprenøren må imidlertid sende varsel om stans før stansen iverksettes. Stansen skal først iverksettes etter at forbruker ikke har betalt innen «snarest råd». Hvor lang tid «snarest råd» er, er vanskelig å si, men det er nærliggende å legge til grunn at dersom forbruker ikke lenger har noen grunn til ikke å betale, og fremdeles ikke har betalt, kan stansen iverksettes. Normalt snakker vi nok om en dag eller to. Jo større betalingsmisligholdet er, jo kortere er nok også fristen.
Er betalingsmisligholdet lite blir det fort oppfattet som urimelig om entreprenøren iverksetter stans bare etter en dags varsel. Det kan i sin tur føre til at dommeren mener fristen «snarest råd» ikke er oppfylt, slik at det er entreprenøren som ender opp med en forsettlig forsinkelse i stedet for en berettiget stans.
Dette er viktige regler å ha kjennskap til.
