NS 8405: Sluttfaktura

Entreprenørens endelige krav

Sluttoppgjøret skal være utformet slik at det ikke er tvil om at dette er det endelig sluttoppgjørskravet. Det er ikke et formelt krav at fakturaen inneholder begrepet “sluttoppgjør”. Det er tilstrekkelig at det fremgår at oppstillingen representerer entreprenørens endelige krav. Derimot er det et krav at sluttoppstillingen skal følges av en faktura. “Forslag til sluttoppstilling” eller tilsvarende får ikke de virkninger som en kontraktsmessig sluttoppstilling har.

Entreprenørens frist til å sende sluttfaktura

Entreprenørens frist til å sende sluttfaktura er 2 måneder fra oppdragsgivers overtagelse (pkt. 33.1, 1. ledd). Konsekvensen av å oversitte fristen for å sende en sluttoppstilling er begrenset. Oppdragsgiver skal da sende et skriftlig varsel til entreprenøren med en 14 dagers frist til sende inn sitt endelige sluttoppgjør (pkt. 33.1, 4. ledd). Oversittes imidlertid denne fristen, tapes alle krav som ikke direkte fremgår av kontrakten, unntatt krav som er knyttet til arbeid som utføres etter overtakelse.

Sluttoppstillingens innhold

Sluttoppstillingen skal inneholde alle entreprenørens krav. Det innbefatter følgende:

• Alle fakturerte og betalte krav
• Alle fakturerte, men ikke betalte krav
• Alle fakturerte og avviste krav må gjentas for ikke å bli prekludert
• Alle gjenstående, men ikke tidligere fakturerte krav må både faktureres og fremgå av sluttoppstillingen

Et eksempel på en korrekt sluttoppstilling finnes som vedlegg i denne boken. Når det gjelder tilleggskrav som oppdragsgiver tidligere har avvist, forutsettes det at entreprenøren – i forbindelse med utarbeidelse av sluttfakturaen – foretar en ny vurdering av det omtvistede tilleggskrav. Denne vurderingen skal ende med at entreprenøren enten velger å opprettholde sitt krav eller han velger å frafalle sitt tilleggskrav. For det tilfellet at entreprenøren lar være å gjenta sitt ubetalte og omtvistede tilleggskrav i sluttoppgjøret, har oppdragsgiver rett til å legge til grunn at entreprenøren etter en revurdering har funnet det korrekt å frafalle tillegget. Tilleggskrav som ikke tidligere er fakturert og betalt må fremgå av sluttoppstillingen og kan avvises dersom et slikt tilleggskrav sendes senere enn sammen med sluttoppgjøret.

Forbehold om tilleggskrav

Entreprenøren kan ta forbehold om spesifikke poster i sitt sluttoppgjør. Det kan for eksempel være fordi entreprenøren ikke har mottatt sluttoppstilling fra sin underentreprenør. Entreprenøren må fortsatt fremme et krav, men da med et konkret forbehold om å kunne korrigere kravet når de manglende opplysninger for å beregne kravet er mottatt (pkt. 33.1, 3. ledd). Det er imidlertid en betingelse at forbeholdet skyldes manglende mottatt dokumentasjon. Det er ikke nok at entreprenøren tar et slikt forbehold fordi entreprenøren ikke har satt av tilstrekkelig kapasitet til å beregne den endelige størrelsen på tilleggskravet. Det er heller ikke anledning til å ta et generelt forbehold om å kunne korrigere sluttoppgjøret for eventuelle uteglemte poster.

Innestående og forfall

Innestående skal faktureres sammen med sluttfakturaen. Det er ikke hjemmel i kontrakten for å fakturere innestående før sluttfakturaen. Innestående skal også ha forfall som sluttfakturaen. Forfall på sluttfakturaen er 2 måneder fra sluttfakturaen er mottatt av oppdragsgiver. Det er altså ikke sluttfakturaens dato som er utgangspunktet for forfall og frist for innsigelser, men når fakturaen faktisk er mottatt av oppdragsgiver. Ofte sendes sluttfakturaen også på e-post i en PDF-kopi til oppdragsgiver samtidig med at originalen sendes som ordinær post. Dette for å unngå en mulig diskusjon om når sluttfakturaen rent faktisk ble mottatt av oppdragsgiver.