Undersøkelsesplikt
Dette utgangspunktet modifiseres imidlertid av standardens pkt. 24.1, 2. ledd som henviser til totalentreprenørens kontrollansvar. Etter standardens pkt. 25.1.1 har totalentreprenøren undersøkelsesplikt for den prosjektering oppdragsgiver selv har forestått og de tilvalg han eventuelt måtte ha bestemt i etterkant av kontraktsigneringen.
Totalentreprenøren har plikt til å sørge for å informere sin oppdragsgiver dersom han mener at løsningen ikke er hensiktsmessig, ikke oppfyller tiltenkt funksjon eller på annen måte ikke kan anbefales. Prinsippet er ikke ulikt “plikt til fraråding» som finnes i bustadoppføringslova § 8 i forbrukerentreprise.
Totalentreprenøren har veiledningsansvar
Kontraktsbestemmelsen har sin bakgrunn i at totalentreprenøren normalt vil sitte med en større faglig kompetanse enn en ordinær oppdragsgiver, og derfor også har et visst “konsulentansvar” overfor sin oppdragsgiver. Bestemmelsen innebærer at totalentreprenørens forsømmelse av plikten til å veilede (for eksempel om at oppdragsgivers endring ikke vil kunne oppfylle kontraktens funksjonskrav) vil kunne medføre erstatningsansvar. Bestemmelsen er imidlertid ny og det er derfor lite praksis på hvor langt dette ansvaret strekker seg.
Brudd på ansvaret
Brudd på denne bestemmelsen vil imidlertid bare kunne medføre et mulig erstatningsansvar for de merkostnadene den manglende veiledning har påført oppdragsgiver. Det vil med andre ord ikke være tale om mangelsansvar på samme måte som brudd på funksjonsbeskrivelsen i kontrakten eller andre mangler.
I denne forbindelse er det verdt å minne om at det ikke er nok å muntlig fraråde en uhensiktsmessig løsning som oppdragsgiver ønsker. Totalentreprenøren må kunne dokumentere at han skriftlig har frarådet løsningen. At totalentreprenørens prosjektleder lan ha sagt at løsningen ikke er egnet er ikke tilstrekkelig. Dette fordi alle varsler skal være «skriftlig».
