Ofte lages det et tilbud som blir akseptert uten at det blir laget en kontrakt. Dersom det i prosjektet oppstår komplikasjoner fra andre entreprenører slik at rørleggeren ikke får jobbe effektivt vil rørleggeren normalt ikke kunne kreve dekket for urasjonell drift. Rørleggeren hadde kanskje forutsatt at han kunne la tre mann gå på jobben i tre måneder, men fordi prosjektet ikke har den fremdriften som forutsatt må disse tre gå frem og tilbake i seks måneder.
Dette er lite effektivt for rørleggeren, og han har behov for å få dekket sine merkostnader ved at arbeidet ikke blir effektivt.
Har rørleggeren da lagt ved «Generelle produksjons- og leveringsbetingelser» slik som er foreslått, har han rett til slikt tillegg. Ellers kan det være vanskelig å nå frem med et slikt krav.
Har rørleggeren et oppdrag som regningsarbeider, er spørsmålet om han kan føre tid for kjøring fra arbeidsstedet til prosjektet. Det står presisert i vilkårene at han har rett til å føre slik tid.
Dersom oppdragsgiver vil inngå en kontrakt basert på tilbudet, kan oppdragsgiver komme med vilkår som avviker fra tilbudet. Da må rørleggeren være tydelig på at hans tilbud er basert på de vilkår som er vedlagt tilbudet. Avvik som medfører ekstra kostnader eller risiko for rørleggeren må vurderes og eventuelt medføre et pristillegg.
De store entreprenørene har ofte med at rørleggeren har ansvaret for vannskader som han eventuelt påfører bygget i byggeperioden. Det må rørleggeren aldri signere på fordi det både er et vesentlig avvik fra alle NS-kontrakter og det ansvaret har ikke rørleggeren forsikringsdekning for. Etter vanlige NS-kontrakter har rørleggeren bare ansvar for vannskader som skyldes rørleggerens «uaktsomme» utførelse av oppdraget. Det betyr at vannlekkasjen har skjedd fordi rørleggeren ikke har opptrådt faglig forsvarlig. Rørleggerens forsikring dekker skader som skyldes uaktsomhet fra rørleggeren, men rørleggeren har ikke ansvar for en vannskade som skyldes hendelige uhell. Hendelige uhell dekkes heller ikke av forsikringen.
Et annet eksempel er «Back-to-back»-kontrakter. Rørleggeren får bare betalt for tillegg som hovedentreprenøren får betalt for. Da kan jo rørleggeren bare fundere på hvilke tillegg hovedentreprenøren først frafaller når han får problemer i sluttoppgjøret med byggherre.
Dette er bare en illustrasjon på noen eksempler der rørleggeren kan unngå tap ved å ha kontroll på betingelsene og det er stadig vanligere at rørleggeren blir påført tap fordi han ikke ser konsekvensen av de kontraktene og de vilkår som følger av kontraktene.
Moral må derfor være – skal man tjene penger må man ha kontroll på de tilbudene man gir og de kontraktene man inngår.
I neste Nyhetsbrev vil vi presentere tilsvarende betingelser hvor oppdragsgiver er forbruker. Denne kan ikke bruker der byggherre er forbruker.
