ENTREPRISERETTSADVOKATER

SPESIALISERTE ADVOKATER

En del av
Codex Advokat

Ring oss: 22 93 38 50

ENTREPRISERETTSADVOKATER

En del av Codex Advokat

Oppgaver - forbrukerentreprise

Lyst til å teste deg selv. Vi har laget noen oppgaver som berører typiske problemstillinger som oppstår i forbrukerentrepriser. Våre svar finner du her.

Av Codex Advokat og Entrepriserettsadvokater.no

5. desember 2017

Spørsmål 14:

Forbruker har flyttet inn i boligen og hevder at dagmulkten fortsatt løper. Har hun rett i det?

 Svar

Spørsmål 13:

Forbrukeren bestiller muntlig en endring. Kan håndverkeren kreve tilleggsbetaling?

Prosjektet var en ombygging av en eksisterende bolig. Forbrukeren meddelte muntlig til byggmesteren at han ønsket en dør flyttet en meter lengre til siden enn opprinnelig planlagt. Dette ble utført av byggmesteren og løsning ble slik forbrukeren hadde ønsket. Endringen ble ikke bekreftet på annen måte enn muntlig på byggeplassen.

Byggmesteren sendte en tilleggsfaktura for endringen fordi det medførte endring av bæring i boligen og endring på det elektriske opplegget.

Forbrukeren mente at han ikke skjønte at det å endre dørplasseringen skulle medføre en tilleggskostnad og avviste derfor å betale tillegget. Har byggmesteren krav på tilleggsbetaling for endringen?

 Svar

Spørsmål 12:

Byggmesteren AS stilte ikke bankgaranti for bolig under oppføring og gikk konkurs. Kan daglig leder bli gjort ansvarlig for forbrukerens tap?

Daglig leder i Byggmesteren AS signerte en kontrakt om oppføring av ny bolig, men Byggmesteren AS gikk konkurs før boligen var ferdig. Boligen ble oppført på forbrukerens tomt og Byggmesteren AS fikk betalt for 90 % av det utførte i henhold til buofl. § 47, men Byggmesteren AS hadde ikke stilt 10 % bankgaranti etter buofl. §12 slik han skulle ha gjort.

Boligen måtte fullføres ved en annen entreprenør. Forbrukeren ble påført betydelige merkostnader ved å måtte engasjere en annen til å fullføre bygget. Dersom Byggmesteren AS hadde stilt slik bankgaranti som selskapet skulle ha stilt etter buofl. § 12 kunne forbrukeren krevd dekket deler av sitt tap av denne bankgarantien.

Fordi denne muligheten ikke var til stede mente forbrukeren at dette var daglig leders feil. Forbrukeren krevde derfor at daglig leder dekket det tapet på 10 % av kontraktssummen som han normalt ville få dekket av selskapets bankgaranti dersom daglig leder hadde fulgt opp sine plikter.

Kan forbrukeren kreve dette tapet dekket av tidligere daglig leder personlig?

 Svar

Spørsmål 11:

Det er uenighet mellom snekkeren og forbrukeren hvorvidt en løsning ble frarådet. Hva blir løsningen?

I forbrukerentrepriser har håndverkere og entreprenører plikt til å veilede forbrukerne om hva som er hensiktsmessige og praktiske løsninger. Det gjelder både ved arbeider på bolig og arbeid på eksisterende bolig.

Forbrukeren hadde ønske om en spesiell type parkett. Snekkeren frarådet forbrukeren å benytte den aktuelle parketten siden det var varmekabler under parketten. Parketten sprakk opp, og forbrukeren reklamerte.

Snekkeren hevdet at han hadde frarådet forbrukeren å benytte parketten, at forbrukeren insisterte og at snekkeren hadde akseptert å legge parketten uten ansvar dersom den sprakk opp.

Forbrukeren var helt avvisende til at han hadde fått noe slikt råd. Han viste til at han aldri ville ha benyttet en parkett som snekkeren mente det var fare for ville sprekke.

Det er ikke mulig å vite om det er snekkeren som snakker sant eller om det er forbrukeren som snakker sant. Er det snekkeren eller er det forbrukeren som har ansvaret for kostnadene ved å utbedre parketten.

 Svar

Spørsmål 10:

Snekkeren forsinkes av leverandøren. Plikter leverandøren å dekke snekkerens dagmulkt?

 Svar

Spørsmål 9:

Forbrukeren brukte entreprenøren som «gratis rådgiver», men ga jobben til en annen

En forbruker ønsket å bygge en ny bolig, tok kontakt med en entreprenør som tilbød bygging av hus fra en katalog. Boligen var i utgangspunktet ferdig tegnet fra katalog, men forbruker ønsket endel tilpasninger for å dekke sitt spesielle behov. Entreprenøren oppfattet det slik at jobben var «i boks», og samarbeidet med forbrukeren over noe tid for å tegne og beskrive boligen. Etter en stund var forbruker fornøyd og skulle gå hjem for å «tenke seg om». En måned senere oppdaget entreprenøren at forbrukeren hadde startet byggingen, men med annen entreprenør som utførende.

Kan forbruker bruke entreprenøren som «gratis rådgiver» og la en annen entreprenør utføre jobben?

 Svar

Spørsmål 8:

Byggmesteren har gitt fastpris, men krever tillegg for urasjonell drift

Byggmesteren gav fastpris på en mindre ombygging av en enebolig som involverte stue og to soverom. Det ble gitt tilbud og som ble akseptert av forbrukeren. Den faste prisen var på kr. 240.000 inkl. mva.

Ved oppmøte første dag mente forbrukeren at håndverkerne ikke kunne begynne før kl. 08:00. Forbrukeren hadde forventet at dagens arbeider ikke starter før og viste til at en normal arbeidsdag var fra 08.00. Da kunne familien få gjennomført frokost og kunne dra på jobb kl. 08:00.

Byggmesteren opplyste at hans snekkere hadde arbeidstid fra kl. 07:00. Om hans snekkere ikke fikk starte før kl. 08:00 hadde byggmesteren lønnskostnader for en time hver dag uten at det ble utført arbeid. Han forlangte derfor tillegg dersom han ikke fikk starte før kl. 08:00.

Kan Byggmesteren kreve slik tillegg?

 Svar

Spørsmål 7:

Spørsmål om fakturering etter fremdrift

Byggmesteren sendte tilbud på oppføring av en garasje på en eksisterende bolig. Tilbudet ble akseptert av forbrukeren. Det var ikke avtalt noe om betaling. Garasjen var i bratt terreng og forutsatte sprengning og etablering av diverse forstøtningsmurer. Arbeidet startet i november med graving og sprengning. Støping skulle starte når snøen var gått og garasjen skulle være ferdig til 1. mai påfølgende år.

Byggmesteren sendte faktura på graving og sprengning i desember når disse arbeidene var ferdige, men forbrukeren nektet å ville betale noe før garasjen var ferdig til 1. mai.

Byggmesteren mente at han ikke kunne ha utestående så lenge. Han hadde materialkostnader og han måtte bruke underentreprenør til sprengning som han måtte betale. Byggmesteren mente han hadde rett til å få betalt 90 % av det som var produsert frem til fakturering.

Har byggmesteren rett på betaling etter fremdrift eller har forbrukeren rett til å vente med å betale til arbeidet er fullført?

 Svar

Spørsmål 6:

Ansvar som prosjekterende, utførende eller bare innleid på timer

En entreprenør avtalte med en forbruker å utføre et arbeid i forbindelse med drenering rundt grunnmuren på forbrukerens nye bolig under oppføring. Entreprenøren kjente forbrukeren fra før og siden han skulle starte opp et annet prosjekt om kort tid ville han ikke forplikte seg til å ferdigtille arbeidene, men han skulle gjøre så mye han rakk. Det aksepterte forbrukeren. Senere viste det seg at dreneringen ikke fungerte, og det ble påvist feil montering av drensrør og knottplast. Etterhvert ble de uenige i hvilket ansvar entreprenøren hadde tatt på seg.

Hva hadde entreprenøren her tatt å seg av ansvar? Hadde han ansvar for å prosjektere dreneringen, kun utføre arbeidet eller var han bare innleid på timer?

 Svar

Spørsmål 5:

Uforpliktende prisantydning / uforbindtlig prisoverslag

Byggmesteren befarte en eldre enebolig hvor utvendig kledning skulle rives, vinduer skiftes, det skulle legges tilleggsisolering, vindpapp og nye kledning. Forbrukeren ønsket en fastpris.
Byggmesteren var tydelig på at han ikke kunne gi fastpris på et prosjekt med så mange usikkerhetsmomenter. Han hadde ikke oversikt over hva som dukket opp av råte og hvor mye det var av skjevheter som måtte rettes opp m.m.

Forbrukeren insisterte på at han i det miste måtte ha et prisoverslag som han kunne forholde seg til før han tok en beslutning om arbeidet skulle settes i gang.

Byggmesteren sa at han kunne gi et prisoverslag, men han kunne ikke gi et bindende prisoverslag med så mange usikkerheter. Der og da anslo deretter byggmesteren at arbeidet ville komme på rundt kr. 1.200.000 inkl. mva. Deretter dro byggmesteren hjem og skrev en e-post til forbrukeren hva hans anslag inneholdt og holdt fast på et prisoverslag på kr. 1.200.000 inkl. mva. 

Samtidig tilføyde han følgende tekst i prisoverslaget: «Det vises til dagens befaring hvor jeg viste til at prisoverslaget vil være et uforbindtlig prisoverslag.»
På denne bakgrunn ble arbeidet igangsatt, men det dukket opp mange problemer slik at sluttsummen ble på kr. 1.650.000,- inkl. mva. Forbrukeren nektet å betale beløpet og insisterte på at han ikke var forpliktet til å betale mer enn 15 % mer over kr. 1.200.000 ( kr. 1.200.000 + kr. 180.0000) kr. 1.380.000.

Plikter forbrukeren å betale kr. 1.380.000 eller kr. 1.650.000?

 Svar

Spørsmål 4:

Protest på sluttfaktura 

Både ved ny bolig og ved arbeid på eksisterende bolig skal det lages en sluttfaktura som angir entreprenørens endelige krav.

Entreprenøren har sendt en sluttfaktura med forfall på 1 måned. Ved forfall ble ikke sluttfakturaen betalt og entreprenøren sendte purring med krav om innbetaling innen 14 dager.

Ved utløpet av tilleggsfristens utløp kom forbrukeren med protest mot sluttfakturaen med den begrunnelse at entreprenøren hadde brukt altfor mange timer og hadde ikke jobbet rasjonelt. Da hadde det gått 6 uker fra sluttfakturaen var mottatt.
Entreprenøren avviste at han hadde jobbet urasjonelt og brukt for mange timer. Han mente at han uansett kunne avvise protesten på medgåtte timer fordi protesten var kommet for seint. Reklamasjonen på antall medgåtte timer kunne derfor avvises på formelt grunnlag uten å gå inn i realiteten.

Har forbrukeren i denne situasjonen tapt retten til å påberope seg at entreprenøren har jobbet urasjonelt og derfor fakturert for unødvendig mange timer?

 Svar

Spørsmål 3:

Plikt til frarådning

Forbrukeren skulle foreta en større ombygging av en hytte. Kostnadene for ombyggingen ble større enn det forbrukeren hadde forespeilt seg og forbrukeren nektet å betale hele beløpet. Han mente det ble for dyrt. Derfor ble det rettsak.
Byggmesteren mente i retten at han hadde frarådet å foreta en så omfattende ombygging, og hadde anbefalt å rive den gamle hytta og heller bygge en ny. Byggmesteren mente at han kunne ha spart ca. kr. 500.000 om han hadde fått rive og bygge nytt i stedet for å rehabilitere det gamle.

Forbrukeren mente han aldri hadde fått vite at det ville vært billigere å rive den gamle hytta og at han derfor ikke pliktet å betale de ekstra kr. 500.000 ombyggingen. Forbrukeren hadde kontrollert time- og materialforbruket korrekt, men mente at arbeidet var utført unødvendig dyrt.

Plikter forbrukeren å betale de siste kr. 500.000?

Svar

Spørsmål 2:

Prisoverslag

Byggmesteren var på befaring for å vurdere et oppdrag på eksisterende bolig. Forbrukeren ønsket å utvide kjøkkenet med et utbygg stipulert til ca. 6 kvadratmeter tilleggsareal. Han ble bedt om hva han trodde kostnadene med et slikt prosjekt ville være. Byggmesteren mente at prosjektet lot seg gjøre for en kostnad på mellom kr. 250.00 og kr. 300.000. Med dette som utgangspunkt bestilte forbrukeren arbeidet.

Det ble under arbeidet gang mye diskusjoner om hvordan arbeidet skulle utføres. Det elektriske ble annerledes enn opprinnelig tenkt, det ble foretatt endringer på gulv, og døråpninger ble flyttet og vinduer ble annerledes enn opprinnelig tenkt. Forbrukeren hadde ikke på forhånd en klar formening av hvordan han ville ha det og derfor ble det mye justeringer og endringer underveis.

Forbrukeren ble fornøyd med resultatet, men han var ikke fornøyd med sluttsummen som ble på kr. 450.000,-. Forbrukeren mente han ikke var forpliktet til å betale mer enn 15 % over kr. 300.000. Han ville derfor bare betale kr. 345.000,-.

Byggmesteren mente han ville ha holdt seg innen grensen på kr. 345.000 dersom forbrukeren hadde visst hva han ville ha og ikke hele tiden kommet med justeringer og endringer. Hva plikter forbrukeren å betale og hvorfor?

Svar

 

Spørsmål 1:

Forsinkelse

Byggmesteren gav pris på ombygging av et bad på kr. 350.000,- og han opplyste at han ville gjennomføre ombyggingen på to måneder fra oppstart.

Prosjektet ble bestilt i henhold til tilbudet og arbeidet satt i gang.Det forlå ikke noe skriftlig utover tilbudet. Arbeidet tok imidlertid lengre tid en byggmesteren hadde forutsatt. I tillegg hadde han andre prosjekter som var satt i gang slik at han hadde kapasitetsproblemer. Prosjektet ble derfor ferdig to måneder avtalt.

Forbrukeren krevde prisavslag på grunn av forsinkelsen. Byggmesteren beklaget forsinkelsen og de ulemper det hadde medført. Byggmesteren mente imidlertid at forbrukeren hadde fått det badet han hadde bestilt og derfor måtte betale fakturaen fullt ut. Byggmesteren viste til at selv om det hadde vært et problem for forbrukeren og hans familie, så hadde de ikke hatt ekstra kostnader med forsinkelsen. Det var  ikke avtalt dagmulkt.

Har forbrukeren krav på prisavslag?

Svar

 

Protest på sluttfaktura

Vi bistår klienter over hele landet.

Vår entrepriseavdeling bistår mellomstore utbyggere, entreprenører, konsulenter, håndverkere og byggherrer. Trenger du kompetanse innen kontrakter, totalentreprise, utførelsesentreprise, offentlige eller private anskaffelser? Vi hjelper deg!

Kontakt våre advokater:

Eller still ditt spørsmål her:

Hvorfor velge oss?

  • Din sak i fokus
  • Landsdekkende
  • 20 års erfaring
  • Spesialiserte advokater