1. Entreprenøren er forsinket av forhold han selv er ansvarlig for
Er entreprenøren forsinket på grunn av forhold han selv er ansvarlig for, må han selvsagt innhente forsinkelsen på egen regning. Det kan innebære at han betaler overtid til de ansatte, eller setter på flere resurser.
2. Entreprenøren har ikke varslet krav om fristforlengelse
Er entreprenøren forsinket av forhold byggherren i utgangspunktet er ansvarlig for må han varsle byggherre at han krever fristforlengelse. Gjør han ikke det kan byggherre ofte med rette legge til grunn at entreprenøren mener han kan innhente forsinkelsen ved å bruke «slakken» i prosjektet. Entreprenøren taper da retten til fristforlengelse og dekning av merkostnader som følge av forsinkelsen.
Slike varslingsregler finner vi i alle NS kontraktene og i Bustadoppføringslova. Det må antas at det samme gjelder under Håndverkertjenestelova. Unnlater entreprenøren å varsle krav om fristforlengelse, må han med andre ord som utgangspunkt innhente forsinkelsen for egen regning.
3. Entreprenøren har varslet krav om fristforlengelse
Heller ikke der entreprenøren er forsinket av forhold byggherren er ansvarlig for, og hvor entreprenøren har varslet krav om fristforlengelse har han automatisk rett på dekning av merkostnader til forsering. Utgangspunktet er nemlig at byggherre selv skal kunne bestemme om han skal akseptere forsinkelsen eller om han vil betale ekstra for at fristen blir overholdt.
Entreprenøren har rett til å få dekket merkostnader det ikke er mulig å forhindre og som er forårsaket av forsinkelsen, men han kan ikke uten videre og på byggherres bekostning sette på flere ressurser eller betale overtid for å overvinne forsinkelsen. Han kan velge å gjøre det ut fra egne interesser, men han kan ikke uten videre kreve at byggherren betaler unødvendige merkostnader.
Dersom byggherren nekter å gi entreprenøren fristforlengelse, det vil si fastholder at entreprenøren skal bli ferdig til avtalt sluttfrist blir det med en gang mer komplisert.
Entreprenøren må da umiddelbart be byggherren om å få forsere på byggherrens bekostning. Bestiller byggherren skriftlig forsering er alt ok.
Sier byggherre nei til fristforlengelse og forsering, vil entreprenørens rett til å kreve dekket forseringskostnader bero på om partene har avtalt noe om dette fra starten av. Norsk Standard kontraktene, det vil si NS 8405 pkt. 24.8, NS 8415 pkt. 24.8, NS 8406 pkt. 21, NS 8416 pkt. 21, NS 8407 pkt. 33.7 og NS 8417 pkt. 33.8, har bestemmelser som gir entreprenøren rett til å velge å forsere og å kreve forseringskostnader dekket av byggherre/oppdragsgiver, når avslaget på kravet om fristforlengelse var uberettiget. Entreprenøren har bare rett til å forsere når antatt vederlag for forseringen ikke vil overstige 30 % av den dagmulkt entreprenøren risikerte å få om entreprenøren ikke forserte. Er antagelsen rimelig på det tidspunkt forseringen ble påstartet vil entreprenøren trolig kunne få dekket alle sine forseringskostander, selv om vederlaget overstiger 30% av dagmulkten i samme periode.
Entreprenøren må varsle byggherre/oppdragsgiver før slik forsering igangsettes.
Har ikke partene avtalt en NS kontrakt eller avtalt noe om hvordan situasjonen skal håndteres, har entreprenøren bare rett til å kreve forseringskostnader dekket når byggherre har bestilt forseringen.
4. Overtidsbetaling
Overtidsbetaling er en form for forseringskostnad. Som det fremgår ovenfor kan slike kostnader bare kreves dekket av byggherren når det er avtalt, forsering pålagt av byggherren, eller i begrenset grad når entreprenøren kan velge å forsere etter et uberettiget avslag på krav om fristforlengelse. I andre tilfeller er overtidsbetaling noe entreprenøren selv må dekke.
- Les mer om Feil håndtering av forseringskostnader her
