Sluttfrister er normalt dagmulktbelagt
Sluttfrister er normalt dagmulktbelagt. Dette er utgangspunktet i alle Norsk Standard kontraktene, det vil si NS 8405, 8406, 8407 og underentreprisestandardene NS 8415, 8416 og 8417. Også etter Bustadoppføringslova er sluttfristen dagmulktbelagt.
Vær klar over at det er dagmulktbelagt «sluttfrist» i alle disse kontraktene selv om det ikke er avtalt en bestemt dato. Der annet ikke fremgår av kontraktene skal «sluttfristen» fastsettes basert på at entreprenøren påbegynner utførelsen snares mulig etter at kontrakten er inngått, og gjennomfører arbeidet rasjonelt og uten unødvendig opphold.
Det rettslige utgangspunkt er imidlertid at retten til å kreve dagmulkt og dagmulktsfrister må være avtalt. Det gjøres enten ved å avtale uttrykkelig at sluttfristen, gjerne angitt med dato, er dagmulktbelagt, eller indirekte ved at Bustadoppføringslova eller Norsk Standard kontraktene gjøres til en del av kontraktsvilkårene.
Fremdriftsplanen brukes for å koordinere produksjonen til de enkelte aktørene på byggeplassen
Fremdriftsplanen er et verktøy for å koordinere produksjonen til de enkelte aktørene på byggeplassen. Etter Norsk Standard kontraktene skal byggherre utarbeide en overordnet fremdriftsplan, mens entreprenøren skal utarbeide en fremdriftsplan for sine arbeider, som tar hensyn til byggherrens leveranser entreprenøren er avhengig av. I en NS 8405-kontrakt skal entreprenøren utarbeide sin fremdriftsplan innen 6 uker fra kontraktsdato for arbeidene basert på oppdragsgivers koordineringsplan. I en NS 8407-kontrakt er tilsvarende frist 4 uker. Det er denne fremdriftsplanen entreprenøren skal melde avvik mot gjennom hele prosjektet selv om det utarbeides reviderte fremdriftsplaner.
Blir det forsinkelse i prosjektet slik at fremdriftsplanen ikke lenger fungerer som et verktøy det kan koordineres etter, må fremdriftsplanen revideres. Vi ser da ofte uttrykk som ny «omforent fremdriftsplan». Andre ganger dikterer byggherre eller entreprenøren fremdriftsplanen uten at den kan kalles «omforent».
Når sluttfristen er iht. fremdriftsplanen
Noen ganger ser vi at partene avtaler at sluttfristen skal være iht. fremdriftsplanen. Det er en metode vi ikke anbefaler. Fremdriftsplanen har riktig nok ofte en dato for når siste arbeid skal være ferdig, og det er da naturlig å legge til grunn at sluttfristen er denne datoen. Så lenge fremdriftsplanen ikke revideres, går dette bra, men så fort fremdriftsplanen revideres blir det fort mer uklart hvilke rettigheter og plikter partene har.
- Les mer om Reviderte fremdriftsplaner her.
Spørsmålet som oppstår er om den dagmulktbelagte sluttfristen også endres når fremdriftsplanen endres?
Så lenge fremdriftsplanen er «avtalt» er det det tilsynelatende ok å la siste dato i fremdriftsplanen være dagmulktbelagt. Dersom byggherre eller entreprenør ensidig dikterer en ny fremdriftsplan og setter ny dato for avslutning arbeidet er det ikke lenger riktig å si at datoen er «avtalt». Det blir med en gang uklart om den dagmulktbelagte sluttfristen endres ved en slik ny fremdriftsplan. Hvorvidt sluttfristen blir endret ved slike ensidig bestemte fremdriftsplaner beror på en konkret tolkning av avtalen som er inngått mellom partene, hvor det tas hensyn til hva partene rimeligvis ønsket å avtale og hva som fremstår som et rimelig resultat. I utgangspunktet blir ikke sluttfrist endret i slike tilfeller.
Ny omforent fremdriftsplan
En annen utfordring oppstår når partene i møte blir enige om en «ny omforent fremdriftsplan».
Så lenge sluttfristen ikke er koblet opp mot fremdriftsplanen, skaper ikke dette problemer med tanke på den dagmulktbelagte sluttfristen. Sluttfristen endres ikke gjennom en slik ny omforent fremdriftsplan.
Dette kommer ofte på spissen når prosjekter blir utsatt som følge av forhold både oppdragsgiver og entreprenør er vel klar over. Det kan være at IG ikke kommer som forventet eller at oppdragsgiver ikke får finansiert byggetrinn på grunn av få solgte boliger i prosjektet og derfor setter prosjektet litt på vent. Partene kan da bli enige i en ny omforent fremdriftsplan. Skal entreprenøren i slike tilfeller unngå dagmulkt, må entreprenøren i varsle krav om fristforlengelse. Dette gjelder selv om partene er «omforente» om den nye fremdriftsplanen. Eneste unntak er når partene uttrykkelig avtaler og skriver at den avtalte dagmulktbelagte sluttfrist utsettes til en nærmere bestemt dato.
Når det ikke er avtalt bestemt dato
En siste problemstilling som må nevnes oppstår der det ikke er avtalt en bestemt sluttfrist, men hvor sluttfristen skal fastsettes basert på at entreprenøren påbegynner utførelsen snares mulig etter at kontrakten er inngått og gjennomfører arbeidet rasjonelt og uten unødvendig opphold. Dersom det i slike kontrakter oppstår forsinkelse som følge av at IG ikke kommer som forventet eller at oppdragsgiver ikke får finansiert byggetrinn på grunn av få solgte boliger i prosjektet og derfor setter prosjektet litt på vent, er det mer uklart om en «ny omforent sluttfrist» også flytter sluttfristen. Så lenge det er byggherre/oppdragsgiver som har risikoen for de omstendigheter som utløser forsinkelsen, er det naturlig å anse forsinkelsen om et nødvendig opphold, som automatisk gir en utsettelse av sluttfristen. Gråsoner kan tenkes, og vi anbefaler som en tommelfingerregel at entreprenøren alltid varsler krav om fristforlengelse når fremdriften blir hindret av forhold byggherre/entreprenør har risikoen for.
Eventuelle tilleggskostnader som følge endring av en endret fremdriftsplan – for eksempel økt bemanning – må varsles på vanlig måte for ikke å gå tapt.
Hvordan endre sluttdatoen
Sluttdatoen kan endres på flere måter. Partene kan selvsagt avtale endret sluttdato. Dernest blir sluttdato oftest endret ved at entreprenøren fremmer krav om fristforlengelse. Det kan skyldes at byggherre eller oppdragsgiver hindrer entreprenørens fremdrift eller at entreprenøren får tilleggsbestillinger. Har entreprenøren sendt et korrekt varsel, kan ikke oppdragsgiver/byggherre nekte fristforlengelse som entreprenøren har rett på. Fristforlengelsen skal settes tilsvarende den forsinkelse hindringen eller endringer påfører entreprenørens produksjon.
