I denne artikkelen får du vite mer om:
- Tradisjonell sluttoppgjørstvist
- Kravet til innhold i entreprenørens sluttoppstilling
- Oppdragsgivers frist for å komme med innsigelser
- Kravet til innhold i oppdragsgivers innsigelser
Tradisjonell sluttoppgjørstvist
Utgangspunktet for Høyesterett var en tvist mellom en hovedentreprenør og en underentreprenør. Underentreprenøren hadde laget og sendt et sluttoppsett til hovedentreprenøren. Hovedentreprenøren på sin side fremmet sine «innsigelser» til sluttoppsettet innen fristen, men underentreprenøren hevdet at «innsigelsene» ikke var tydelige nok til at de kunne ansees som innsigelser.
Underentreprenøren fikk ikke medhold i tingretten, men vant i lagmannsretten. Høyesterett var enig med tingretten og opphevet lagmannsrettens dom.
Vi vil her kommentere de krav Høyesterett stiller til oppdragsgiverens tilbakemelding på sluttoppsettet, for at de skal kunne anses om innsigelser etter kontraktene. Artikkelen gjelder sluttoppgjør etter NS 84xx kontraktene. Utenfor NS systemet er det litt andre regler som gjelder. De behandles ikke her.
Kravet til innhold i entreprenørens sluttoppstilling
Før vi går inn på innholdet i innsigelsene vil vi kort kommentere at problemstillingen bare er relevant når entreprenøren eller underentreprenøren, vi bruker uttrykket entreprenøren her, har sendt et sluttoppsett og en sluttfaktura som oppfyller kontraktens krav til innhold. Vi går ikke i dybden, men det sentrale er at sluttoppstillingen og sluttfakturaen skal inneholder nok opplysninger til at oppdragsgiveren har tilstrekkelig grunnlag til å forstå at entreprenøren har sendt sitt sluttoppgjør.
Det står i tillegg tydelig i kontraktene at:
«Sluttoppstillingen skal inneholde en full oversikt over partenes mellomværende. Den skal inneholde en spesifikasjon over alle underentreprenørens krav i forbindelse med kontrakten. Den skal derfor inneholde:
a) alle fakturerte og betalte krav;
b) alle fakturerte krav som ikke er betalt, uansett om de er forfalt eller ikke;
c) krav som er fakturerte og forfalt, men som hovedentreprenøren har avvist, og som underentreprenøren opprettholder;
d) alle krav underentreprenøren mener å ha som ennå ikke er fakturert, herunder innestående beløp, jf. 28.1″
I dette ligger at entreprenøren skal liste opp alle sine krav. Listen skal vise alle krav, de som er fakturert og de som ikke er fakturert, krav som er akseptert og krav som ikke er akseptert. Det er for eksempel ikke nok kun å liste opp en rekke fakturaer som er sendt, hvor hver faktura kan inneholde flere krav.
Oppdragsgivers frist for å komme med innsigelser
Oppdragsgivers frist for å komme med sine innsigelser løper først fra det tidspunkt oppdragsgiveren har mottatt en slik sluttoppstilling og en sluttfaktura.
Kravet til innhold i oppdragsgivers innsigelser
Når oppdragsgiver har mottatt en slik detaljert sluttoppstilling, har han all mulig oppfordring til å komme med sine innsigelser, og dette sier Høyesterett om kravene til innholdet og presisjonsnivået i innsigelsene.
(50) Vår sak gjelder uttrykket «innsigelser». Ved tolkningen tar jeg utgangspunkt i tolkningsprinsippene som gjelder for standardkontrakter og spesielt for kontrakter som er utarbeidet av representanter fra berørte bransjeorganisasjoner, slik tilfellet er for NS 8415. For slike kontrakter må det foreligge sterke grunner for å fravike det tolkningsalternativ som følger av en naturlig forståelse av ordlyden, jf. Rt-2010-1345 Oslo Vei avsnitt 59. Tolkningsnormen er utdypet i Rt-2014-520 Repstad Anlegg,
…
(51) Uttrykket «innsigelser» kan språklig forstås som innvendinger. En naturlig forståelse i den sammenheng det er brukt i punkt 33.2, er at hovedentreprenøren må bestride underentreprenørens sluttoppstilling innen to-måneders fristen. Hovedentreprenøren må med andre ord utvetydig ta stilling til sluttoppstillingen. En ren beklagelse eller mishagsytring vil ikke være tilstrekkelig.»
Høyesterett tar deretter utgangspunkt i kontraktens krav til innholdet i sluttoppstillingen, og sier følgende:
«(53) Når punkt 33.2 og 33.1 leses i sammenheng, fremgår det etter min mening at hovedentreprenørens innsigelser må identifisere hvilke deler av kravsbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides. Det er opplyst i skranken at dette typisk kan gjøres ved talloppstillinger. Graden av konkretisering her kan neppe formuleres generelt, men siktemålet med underentreprenørens sluttoppstilling og hovedentreprenørens innsigelser «er å få avklart det totale mellomværendet mellom partene», jf. Rt-2010-961 avsnitt 45. Jeg viser her til at reglene om sluttoppgjør skal sørge for at det avdekkes hvilke krav partene er uenige om, og gjennom innsigelsene må underentreprenøren få beskjed om hvilke beløp hovedentreprenøren ikke vil betale.»
Høyesterett går deretter inn og drøfter om det er tilstrekkelig med rene talloppstillinger, eller om talloppstillingen må begrunnes, og konkluderer med at det er tilstrekkelig at oppdragsgiverens standpunkt til kravet tilkjennegis, uten at det gis en nærmere begrunnelse.
Avslutningsvis oppsummerer Høyesterett sin tolkning av begrepet «innsigelse» slik:
«(62) Min konklusjon, basert på kontraktens ordlyd og system og hensett til reelle hensyn, er at kravet til innsigelser etter punkt. 33.2 kan begrenses til en tilkjennegivelse av uenighet uten at det kreves en nærmere begrunnelse. Men innsigelsene må identifisere hvilke deler av kravsbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides, og dette må gjøres på en slik måte at en normalt forstandig underentreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas.»
Oppsummert må vi anta at oppdragsgiver må være såpass konkret at det gis en tilbakemelding knyttet til hvert krav entreprenøren fremmer i sitt sluttoppsett. Men det må antas å være tilstrekkelig at oppdragsgiver gir uttrykk for hvilket beløp oppdragsgiver mener entreprenøren er berettiget til. Hvorvidt det er tilstrekkelig å kun avvise alle entreprenørens krav i en setning, slik mange oppdragsgivere gjør, er etter dette i beste fall tvilsomt.
